20 søkjarar med 13 forskjellige nasjonalitetar søkte på ei ledig stilling i norrøn filologi ved Universitet i Bergen nå til årsskiftet.
– At så mange er interesserte ser eg på som eit uttrykk for at norrøn filologi er eit internasjonalt fag, der dei som er på feltet er i stand til å lese og snakke eit moderne skandinavisk språk. Stillinga var lyst ut bare på norsk (nynorsk), men ein treng ikkje å lyse ut ei slik stilling på engelsk for å nå dei seriøse søkjarane, seier professor i norrøn filologi, Odd Einar Haugen, til uib.no.
Søkjarane representerer følgjande nasjonalitetar: Australia, Canada, Estland, Island, Italia, New Zealand, Noreg, Russland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA.
Haugen forklarar interessa for den norrøne filologien med at fagfeltet omfattar både språk og litteratur, og tekstar både i det latinske alfabetet og i runealfabetet. Forskarane får arbeide på fleire felt og er mindre utsette for den tradisjonelle kløyvinga mellom språkvitskap og litteraturvitskap, som går gjennom dei moderne språkstudia.
Folk kjem til den norrøne filologien også frå studiet av eldre engelsk og eldre tysk, og oppdagar fort at den norrøne litteraturen er uvanleg stor og variert, utan tvil den mest spennande mellomalderlitteraturen på eit germansk språk, kan rådgjevar ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved UiB, Håvard Østrem Peersen, fortelje vidare i artikkelen.
Utviklinga frå norrønt til dei moderne nordiske språka er ifølgje Peersen ganske uvanleg; medan islandsk har eit formverk som er nesten uendra over 1000 år, har dei skandinaviske språka utvikla seg mykje.
