Heim Nyhende – Utkant-Noreg kan lykkast med tilflytting

– Utkant-Noreg kan lykkast med tilflytting

– Med rett fokus og samanhengande innsats over lang tid kan også utkantbygdene lykkast med tilflytting, meiner bygdeforskarar.

Det er konklusjonen i den ferske rapporten «Tilflyttarar til Utkant-Noreg». Rapporten er skriven av bygdeforskarane Dag Jørund Lønning, Johan Barstad og Rhys Evans, som alle arbeider ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar på Klepp i Rogaland.

Kritisk til påstandar

Dei tre forskarane stiller spørsmål ved påstandane om at regionale vekstsentra er det som må til for å få folk til å flytta til i Distrikts-Noreg.

Gjennom rapporten sin meiner dei å kunna visa at dette ikkje er tilfelle. Rapporten tek utgangspunkt i tilflyttingsarbeidet i den vesle bygda Finnøy i Hamarøy kommune i Nordland.

– I denne grenda, som har alle «utbygda sine strukturelle kjenneteikn» – lang veg til butikk, skule og kommunesentra, skjer den prosentvis mest positive befolkningsutviklinga både i kommunen Hamarøy og i regionen Nord-Salten, heiter det i omtalen av rapporten.

Den positive utviklinga i den vesle bygda resulterte i slagordet «Tilflyttingsbygda Finnøya», eit vellukka seminar og i at bygda i fjor blei tildelt bygdeutviklingsprisen for Nordland.

– Finnøy viser veg

Dei tre forskarane meiner Finnøy viser veg for resten av Utkant-Noreg.

– Finnøy har vist oss at det å lykkast med tilflytting ikkje primært handlar om å ha best mogleg kommunikasjonar og fire felt motorveg, men om å ta imot menneske på ein skikkeleg og ærleg måte, om å ønskja dei velkomne og om å inkludera dei i lokalsamfunnet frå dag ein, uttalar forskarane i ei pressemelding.

Målet til innbyggjarane er å møta alle som gjestar lokalsamfunnet på ein måte som gjer at han eller ho blir verande.

– Slik er dei førebilete for alle, meiner forskaren.

I rapporten kjem dei med klare råd til korleis utkantsamfunn kan arbeida for å trekkja til seg nye tilflyttarar. Forskarane meiner difor rapporten er nyttig lesnad for alle som arbeider med bulyst og tilflytting i Distrikts-Noreg. (NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...