Heim Nyhende Voss får enklare budsjettspråk

Voss får enklare budsjettspråk

Orda primo, medio og ultimo skal heretter ikkje bli å sjå i budsjettpapir frå Voss kommune.


Det var Arnfinn Gjerdåker (SV) som reiste saka, då formannskapet drøfta økonomireglementet for Voss kommune sist veke.

Reglementet er langt og omfattande, og komplisert lesnad for nokon kvar.

– Kanskje eit lite punkt i den store samanheng dette, men likevel, sa Gjerdåker, ifølgje avisa Hordaland.

– Kunne me ikkje for framtida sleppa å sjå orda primo, medio og ultimo i alle budsjettpapir frå administrasjonen? Kunne ikkje orda enkelt og greitt bli erstatta av fyrst i, midt i og slutten av? Det ville i alle fall gjort lesinga hyggjelegare, meinte Gjerdåker.

Ordførar Hans-Erik Ringkjøb (Ap) syntest saka var i minstelaget for eiga avrøysting i formannskapet. Derimot bad han administrasjonen ta oppmodinga til seg, og fekk straks nikkande andlet tilbake frå rådmann, økonomisjef og apparatet elles.

Arnfinn Gjerdåker seier til LNK.no at han er nøgd med at rådmannen lovar å byta ut orda.

– Ja, men det skulle då berre mangla.

– Korleis synest du språket er i sakspapira du får som folkevald?

– Det er ulikt. Somme skriv godt, men det finst også slurv og dårleg språk. Det vanlege er at fagfolk ikkje klarar å skriva enkelt og greitt, og bruker uturvande faguttrykk og framandord. Somme har også mange skrivefeil. Då misser ein tillit til at teksten er gjennomarbeidd.

– Burde kommunane jobba meir med å gjera språket meir forståeleg?

– Ja. Det vert eit demokratisk problem dersom språket er så tungt at lekfolk ikkje kan tileigna seg innhaldet.

– Korleis kan ein gjera dette?

– Kanskje fagfolka må forteljast at det skal mest kunnskap til for å kunna skriva enkelt og forståeleg. Problemet er at ein oftast må prioritera det politiske innhaldet i sakene, i og med at ein som politikar har avgrensa taletid og vil nytta politisk velvilje frå andre på det som der og då betyr mest.

– Kva kan andre kommunar læra av Voss?

– At me får prøva å gjera noko med dette, og kanskje andre lukkast betre.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Nynorskhuset: Det nye, nynorske fyrtårnet

Denne helga opnar Nynorskhuset i Førde. Målet er rett og slett å bli eit nasjonalt kraftsentrum for språk og kultur. – Sogn og Fjordane er...

Nynorskbrukarar flest kjenner seg aksepterte og stolte – men 1 av 6 har fått negative tilbakemeldingar det siste året

Over 16 prosent av nynorskbrukarane har fått negative tilbakemeldingar for språkbruken sin det siste året. To tredjedelar av nynorskbrukarane er heilt einige i at dei...

Slutten for Ålesund som nynorskkommune: – Frykteleg synd

Ålesund har vore den største nynorskkommunen i landet sidan 2019. No vil det nyvalde fleirtalet i kommunestyret at kommunen skal bli språknøytral. Det skriv NRK...

Vi treng eit nynorskløft i lærarutdanningane

I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god...