Kommunane Stranda, Tingvoll og Ulstein skal prøve ut ein ny teknologi for gatelys. Lysarmatur med ulik lysstyrke til ulike tider på døgeret skal hjelpe kommunane å spare inntil 50 prosent av straumutgiftene frå gatelys.

Stranda kommune har betalt 900 000 for denne lysarmaturen, melder NRK Møre og Romsdal. Kommunen reknar med å spare inn pengane i løpet av 12 til 15 år.

Illustrasjonsbilde: Stockxhange.

Redaktør Arne Sigurd Haugen i Nynorsk Pressekontor (NPK) og sjefredaktør Pål Bjerketvedt i Norsk Telegrambyrå (NTB) er tildelt Nynorsk redaktørpris for 2008. Dei får prisen for samarbeidet mellom dei to byrå.

– Samarbeidet er strategisk svært viktig for nynorsk som mediespråk. Det gir styrke og gode vilkår for å oppfylla føremålet om å spreia godt journalistisk stoff på nynorsk, seier Berit Rekve, leiar for Mediemållaget, som deler ut prisen.

Føremålet med Nynorsk redaktørpris er å heidra redaktørar som gjer ein ekstra innsats for nynorsk som mediespråk.

Arne Sigurd Haugen og Pål Bjerketvedt får prisen for samarbeidsavtalen mellom NPK og NTB, som tok til å gjelda frå 1. januar 2007, og det vidare utviklingsarbeidet i byråa som følgjer av avtalen.

I grunngjevinga heiter det mellom anna at dei to byråa i lag utviklar føresetnadene for å oppretthalda eit godt nasjonalt byråtilbod på nynorsk. (©NPK)

Regjeringa har langt igjen før dei har innfridd løfte på viktige område som barnehage, skule, forsking og samferdsel.

I statsbudsjettet for 2009 er regjeringa rett nok nær ved å innfri eit knippe tunge Soria Moria-løfte, men det er framleis langt igjen før dei har innfridd alle, skriv Adresseavisen.

Ei oppteljing avisa har gjort, viser at regjeringa ikkje har innfridd to av tre løfte i Soria Moria-erklæringa. Helse er den einaste kategorien i oversikta der alle løfta er innfridde.

Sjølv om regjeringa skryt av ei historisk satsing på samferdsel, har den totale delen til denne budsjettposten berre auka med 0,1 prosentpoeng frå det siste året Bondevik sat i regjering, skriv avisa.

Løftet om fleire lærarar i skulen er ein av grunnpilarane i Soria Moria-erklæringa. Men status viser at talet på lærarar i grunn- og vidaregåande skule er redusert. Regjeringa bommar også på måla om full barnehagedekning og redusert makspris, sjølv om dei har brukt mykje pengar på dette. Heller ikkje løftet om å forlengje foreldrepermisjonen med fem veke er innfridd. (NPK)

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen vil jamne ut forskjellane mellom helseføretaka på statsbudsjettet for dei to neste åra.

Regjeringa vil nemleg gi meir pengar til helseføretaka i Nord-Noreg, Midt-Noreg og Vestlandet, slik at dei kjem på nivå med Sør- og Austlandet. I praksis har desse tre hatt dårlegare helsetilbod på fleire felt enn Helse sør-aust, skriv NRK.

No får dei tre omsider same berekningsnøkkel som ein lenge har hatt på Sør- og Austlandet.

– Dersom dette er rett, er det veldig hyggjeleg at regjeringa har tenkt å rette opp skeivfordelinga over dei komande to år. Det er vi svært glade for, seier styreleiar i Helse Vest, Oddvard Nilsen.

Ut frå opplysningar NRK viser til, kan Helse Vest vente seg rundt 200 millionar over statsbudsjettet i 2009 og 2010. (NPK)

Regjeringa løyver 10 millionar ekstra til nynorskbrukande institusjonar og organisasjonar i forslaget til statsbudsjettet, melder NTB.

Ekstraløyvinga er ein del av Kulturløftet og vil kome fem organisasjonar og institusjonar til gode.

Den største potten går til Det Norske Teatret, som får auka sine statlege løyve med 6,4 millionar. Det Norske Samlaget får 2 milllionar kroner ekstra, Nynorsk Kultursentrum 1 million og LNK og Noregs Mållag får 500 000 kroner ekstra i tilskot.

Statsbudsjettet blir lagt fram i morgon, tysdag.

Les heile saka i Sunnmørsposten.

Nynorsk er ofte eit lite populært fag i osloskulane. Litteraturpedagog Hanne Kiil ved Norsk Barnebokinstitutt trur moderne nynorsk ungdomslitteratur kan retta på inntrykket.

Foto: Margunn Sundfjord/NPK
GØY PÅ GRAN: – Eit besøk av forfattaren Ingelin Røssland vekte interessa for å lesa nynorske bøker hos elevane på Gran ungdomsskole, fortel lærar Jakob Sæthre (t.h.) Her i samtale med kursleiarane Kjersti Lersbryggen Mørk, Hanne Kiil og skulebibliotekar Knut Einar Sundlisæter.
Foto: Margunn Sundfjord / NPK
– Nynorsken blir ofte presentert litt gammalmodig i Ivar Aasens ånd. Ved å bruka moderne nynorske tekstar som fengjer, slepp ein fordommane til elevane og stemplinga av nynorsk som spynorsk og nynorskordlista som nynorskmordliste, seier Kiil.

Ho meiner den nye nynorske ungdomslitteraturen har mykje å by på for unge lesarar.

– Læraren bør ha kjennskap til denne litteraturen slik at bøkene kan brukast meir aktivt i undervisninga, seier ho.

Etter initiativ frå Utdanningsetaten i Oslo heldt ho saman med kollega Kjersti Lersbryggen Mørk nyleg kurs for lærarar og skulebibliotekarar i Oslo og omegn om nyare nynorsk ungdomslitteratur.

– Haldningar viktig
Sjølv om kurset var gratis, var det berre ti lærarar og skulebibliotekarar som hadde meldt seg på.

Hanne Kiil meiner haldningane lærarane har til nynorsk er svært viktige for korleis elevane oppfattar faget. Ho har sjølv jobba som lærar i Oslo.

– Eg trur noko av kluet for å få nynorsk inn i osloskulane er å ta i bruk nynorske tekstar utan å problematisera det. Fordelen er at det finst veldig mange gode tekstar å ta av. Det er ikkje utan grunn at dei nynorske ungdomsbøkene vinn mange prisar, seier Kiil og oppmodar om å sjå etter prislønte ungdomsbøker på nynorsk.

Gode røynsler med Røssland
Ein av deltakarane, Jakob Sæthre frå Gran ungdomsskole på Hadeland, kan skriva under på at moderne nynorske forfattarar kan endra negative haldningar til nynorsk.

– Gjennom Den kulturelle skulesekken fekk vi besøk av forfattaren Ingelin Røssland. Ho skriv friskt og kult og gjorde vanvittig mykje med leselysta til elevane. Etter besøket hennar var det ikkje noko vanskeleg å få elevane til å lesa nynorsk, seier Sæthre. Berre ein finn bøker som treff ungdom, spelar det inga rolle om bøkene er på nynorsk eller bokmål, meiner han.
Røssland har vunne fleire prisar for bøkene sine. Mellom anna vart boka hennar Handgranateple kåra til den beste ungdomsboka i 2006 av ein eigen ungdomsjury.

Saknar fleire nynorskbøker
Skulebibliotekar Knut Einar Sundlisæter ved Skøyenåsen skole i Oslo stadfester at bøkene til Ingelin Røssland fengjer ungdom også i storbyen.

– Ei bok som Handgranateple er mellom dei nynorskbøkene som er sjølvgåande, seier han. Skulebibliotekaren skulle gjerne sett at elevane på ungdomstrinnet hadde endå fleire nynorske bøker å velja mellom.

– Utvalet er veldig avgrensa. Mange av bøkene blir enten for barnslege både når det gjeld omslag og innhald og passar betre for mellomtrinnet, eller dei blir for tjukke og omfattande og passar betre for elevar i vidaregåande, seier Sundlisæter. Særleg ønskjer han seg fleire lettlesne bøker på nynorsk for elevar på ungdomstrinnet. (©NPK)

Regjeringa innfører no ei ordning kor staten betalar rentene viss kommunane og fylkeskommunane låner pengar til investering og rehabilitering av skular og symjeanlegg.

– Elevar og lærarar har krav på eit godt fysisk arbeidsmiljø som gir gode vilkår for undervisninga. Derfor føreslår vi ei ny satsing på skulebygg og symjeanlegg, seier statsminister Jens Stoltenberg i ei pressemelding.

Investeringsramma for kommunane og fylkeskommunane blir på 15 millionar over åtte år. Ordninga med renstestøtte skal forvaltas gjennom Husbanken.

Heile pressemeldinga her.

Talet på nye asylsøkjarar har gått markert ned sidan regjeringa varsla ei innstramming i asylpolitikken.

I førre veke registrerte politiet 295 nye asylsøkjarar, ein nedgang på meir enn 30 prosent dei siste fire vekene.

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap), trur dei varsla tiltaka har fungert.

– Det ser ut som tiltaka har verka, men vi må gå nærare inn i tala og la det gå noko meir tid før vi kan seia noko sikkert, seier ministeren til NRK. (NPK)

Barn med nynorsk som morsmål blir oversett, meiner Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum. Han meiner barnehagane må ta meir ansvar for å lese nynorske bøker og synge nynorske sangar, skriv Utdanning.

Sjølv i område kor barna har nynorsk som hovudspråk, får dei som regel høyre bokmål når dei blir lest for i barnehagen. Dette dokumenterer Ottar Grepstad gjennom å vise til fleire kjelder i sin årstale om tilstanden for nynorsk skriftkultur. Talen i år, som er den åttande i rekkja, handla om dei språklege oppvekstvilkåra for barn under skulepliktig alder, kjem det fram i bladet Utdanning. 

Dersom dei vaksne vel å lese ei nynorsk bok, omset dei som regel språket til bokmål mens dei les. Grepstad meiner det skyldast ei misforståing om at barna ikkje forstår nynorsk.

Les meir i Utdanning

Språkprofessor Finn-Erik Vinje har modernisert språket i Grunnlova, skriv Nationen.

Søgnedag. Erholde. Fornøden. Stetse. Gammalmodige ord i ei viktig lov, sjølvaste Grunnlova. No har språkprofessor Finn-Erik Vinje bytt dei ut og modernisert språket, utan å gjere endringar i innhaldet.

– Eg har gjort ei språkleg ansiktslyfting, slik at Grunnlova kan lesast utan spesialkunnskapar av filologisk art. Teksten fortonar seg i dag som alderdommeleg og til dels ugjennomtrengjeleg. Men det er ikkje gjort nokon realitetsendringar i innhaldet. Her har eg vore yttarst varsam, seier Vinje til Nationen.

Delar av norsk fiskeindustri er halvert sidan år 2000. Fallet vil halde fram, meiner forskar.

I fjor var det 10.400 sysselsette i fiskeindustrien. Det er 4.000 færre enn i 2002. Etter ein vekst i sysselsetjinga frå starten på 1990-talet, har pilene dei siste åra peika nedover. Mellom anna er filetindustrien meir enn halvert sidan år 2000, skriv forskning.no.

Frå 2000 gjekk talet på sysselsette fort ned, medan det har flata ut dei siste åra. Men forskar Bjørn Inge Bendiksen i Nofirma trur ikkje utflatinga vil vare.

– På kort sikt vil meir produksjon bli flytta til utlandet, og auken i oppdrettsnæringa og andre industriar vil ikkje vege opp for dette, seier han.

Produksjonen av oppdrettslaks og aure auka i fjor. Også sild og makrell auka, og det har aldri blitt produsert meir klippfisk i Noreg enn i fjor. Dette veg opp for noko av fallet i annan fiskeindustri.

Fiskeindustrien i Noreg er sterkt påverka av at lønnsnivået her til lands er høgare enn land vi konkurrerer med. (©NPK)

Noregs Mållag er ikkje nøgd med at den nye salmeboka har færre nynorske salmar enn før.

Tidlegare var 40 prosent av salmane i Norsk salmebok på nynorsk. I den nye utgåva er nynorskandelen nede i 35 prosent. Leiar i mållaget, Hege Myklebust, kallar nynorskkuttet for hårreisande og håplaust, ifølgje papiravisa Vårt Land.