Heim Innspel Alle stader vil vekse, men korleis?

Alle stader vil vekse, men korleis?

Alle stader eg veit om, ønskjer å ha vekst i folketalet. Ingen liker at staden deira har fallande folketal. Stader med ambisjonar ønskjer å ha vekst minst på høgde med landsgjennomsnittet. Dei som har slik vekst, ønskjer at veksten skal fortsette også i dei neste åra.

Av og til stiller vi spørsmål ved om befolkningsvekst eigentleg er eit godt mål. Kanskje det ville vere betre å skape livskvalitet og trivsel hos dei som bur på staden? Viss ein verkeleg fikk dette til, ville vi forvente at folketalet auka. Viss livskvalitet og trivsel var merkbart betre på ein stad, ville få flytte ut, medan mange ville flytte inn. Dermed ville folketalet auke. Befolkningsvekst kan dermed både vere eit mål i seg sjølv og samstundes eit barometer på om staden har kvalitetar. Befolkningsvekst blir på dette viset viktig uansett om vi er opptekne av kvalitet eller kvantitet.

Det neste spørsmålet er då: Kvifor er det nokre stader som veks, medan andre stader har nedgang? Det blir snakka mykje om kva som gjer stader attraktive. Attraktive for kva eller kven?

Telemarksforsking introduserte i 2010 modellen Attraktivitetspyramiden. Dette er ein modell for å forklare kvifor somme stader veks, medan andre stader krympar. Attraktivitetspyramiden seier at det er tre måtar ein stad kan vere attraktiv på slik at han veks.

Ein stad kan vere attraktiv for bedrifter som produserer varer og tenester for sal til andre stader. Mange stader har vakse opp fordi dei har vore gunstige for landbruk, fiske eller industri. I dag er det teknologiske tenester som veks. Dette er også konkurranseutsett næringsliv som genererer inntekter, men til skilnad frå industri og primærnæringar trengst ikkje store areal, straum, råstoff eller naturressursar. I staden trengst kompetanse.

Den andre måten ein stad kan vekse på, er å vere attraktiv for besøk. Mange næringar treng kundar som er fysisk til stades, som handel, servering, overnatting og kultur og underhaldning. Innanfor besøksnæringane er det kultur og underhaldning som aukar raskast.

Den tredje vegen til vekst er å vere attraktiv som bustadområde. Dette er ein ny måte stader kan vekse på. Tidlegare måtte folk bu nært arbeidsstaden. No pendlar fleire og fleire. Dermed kan ein stad vekse gjennom å vere attraktiv å bu i, og han kan trekkje til seg folk som ikkje arbeider, eller som pendlar.

Stader som ønskjer å stimulere befolkningsvekst og vere attraktive, har dermed tre frontar dei kan setje inn støyten på. Ettersom det etter kvart er aukande konkurranse mellom stadene, er det best å sikre seg gjennom å vere attraktive for både bedrifter, besøk og busetjing samtidig. Korleis er din stad? Er det attraktivt for bedrifter, besøk og busetjing, og korleis kan staden blir meir attraktiv langs desse tre aksane?

Knut Vareide er forskar og sosialøkonom. Fagkoordinator for regional utvikling hjå Telemarksforsking

Førre artikkelPå sjølvstyr
Neste artikkelForfattar og forlagsmann

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Ber storsamfunnet syta for at retten til eige språk og kultur er reell

Landstinget til LNK Nynorskkommunane kom med støtte til samar, kvener, norskfinnar og skogfinnar. – Me i LNK Nynorskkommunane var samla til landsting same dag som...

Staten bryt språklova i kontakt med kommunane – både LNK, statsråd og mållagsleiar reagerer

Berre éin firedel av nynorskkommunane opplever at staten skriv mest nynorsk til dei. Den nye språklova har førebels ikkje gjort noko positivt utslag for...

– Stortinget hindra digital jamstilling for nynorsken

Det seier ein skuffa leiar i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, etter at den nye opplæringslova torsdag blei vedtatt i Stortinget.  – I ein skulekvardag...

Gratis teateroppleving på øyret – i samarbeid med dagsturhyttene 

Teater Vestland og dagsturhyttene samarbeider om å gi folk ei annleis teateroppleving i naturen.  Skogsopplevingar er ein 20 minutt lang podkast som du høyrer på ute i...