Heim Innspel På sjølvstyr

På sjølvstyr

«Maktforskyving frå barnebok til blogg, frå forfattar til bloggar vil være den største utfordringa for litteraturfeltet dei komande åra.»

Utfordringane for barnelitteraturen er folk flest, folk flest som ikkje har grunnleggjande kunnskap om barnelitteratur som fagfelt. Skal den nye barneboka overleve det digitale samfunnet vi har i dag, må ein ikkje skilje eller dele barnelitteraturen. Utfordringane er dei same anten ein skriv nynorsk eller bokmål.

Folk flest er opptekne av barnelitteraturen og har ei meining om han. Barnebøker representerer for mange symbolet på den idylliske barndommen, og ein ønskjer derfor ikkje at barneboka skal endre seg, i alle fall ikkje på ein slik måte at ho utfordrar, provoserer eller presenterer eit syn på verda som ein ikkje kan kjenne seg att i. Dei tradisjonelle barnebøkene har derfor ein usedvanleg sterk posisjon i samfunnet, særleg hos den middelaldrande generasjonen.

Folk flest uttalar seg offentleg om barnelitteraturen i langt større grad enn tidlegare, noko som fører til at fagfolk ikkje blir einerådande i å setje dagsorden for dei nye barnebøkene og lett blir sette på sidelinja når den vidare utviklinga vert utforma. Kunnskapen om barnebokfeltet blir derfor på den eine sida prega av eit forelda syn på barnelitteraturen, som er dominerande i det offentlige rom, og den framveksande generasjonen av skrivande unge som brukar nettet som sin formidlingskanal. Taparen blir fagmiljøet rundt den nye barneboka.

Men andre ord er dei to store utfordringane for barnelitteraturen maktforskyving av definisjonsmakta på fagfeltet og den digitale utviklinga med alle sine moglegheiter.

 

Det finst mykje forsking på barnebokfeltet. Men for meg står forskinga fram som så detaljorientert, der kompliserte analysar av einskildverk står sentralt, at heilskapsperspektiva for barnelitteraturen blir borte. Fagfeltet barnelitteratur har aldri utvikla ein eigen forskingsteori og byggjer derfor forskingsresultata sine på teoriar frå andre forskingsområde. Dette er uheldig av mange årsaker, men den viktigaste er at barneboka sitt grunnleggjande teoretiske fundament, forklaringsevne og eigenart ikkje eksisterer. Derfor er det så lett for folk flest å ha ei meining om barneboka som får påverke fagfeltet.

Eg undrar meg på kva konsekvensar det vil få for barnelitteratursektoren, at andre enn fagfolk tar styringa eller påverkar utviklinga?

Vi veit at når eit fagfelt blir allemannseige og ekspertisen mister definisjonsmakta, fell kontrollen over utviklinga bort, og vi får ei maktforskyving. Fagfeltet barnelitteratur vil då meir enn nokon gong tidlegare være prisgitt den som har størst marknadsføringskompetanse og påverknadskraft på marknaden. Vi ser allereie tendensar til ei maktforskyving når det gjeld utviklinga av e-barnebøker.

I ei brytningstid der den digitale utviklinga sprikar i alle retningar, ser vi allereie no at bloggkonseptet er ein viktig formidlingskanal for dei unge. Nokre bloggarar har opptil 70 000 lesarar kvar dag. Bloggarane er dyktige unge jenter som har forstått omgrep som marknadsføring, påverknadskraft og definisjonsmakt, og som utnyttar dette til fulle.

Den stor taparen er barnelitteraturen som ikkje har klart å tilpasse seg den oppveksande slekta, nemleg dei digitalt innfødde, men som har utvikla seg i så ulike retningar at omgrepet barnelitteratur på nokre typar «barnebøker» ofte blir misvisande og uforståeleg for folk flest.

Med ei slik utvikling er ei maktforskyving frå bok til blogg, frå forfattar til bloggar ikkje til å unngå.

Ine Marit Torsvik Bertelsen, Rogaland fylkskommune

 

 

 

 

 

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...