Heim Innspel På sjølvstyr

På sjølvstyr

«Maktforskyving frå barnebok til blogg, frå forfattar til bloggar vil være den største utfordringa for litteraturfeltet dei komande åra.»

Utfordringane for barnelitteraturen er folk flest, folk flest som ikkje har grunnleggjande kunnskap om barnelitteratur som fagfelt. Skal den nye barneboka overleve det digitale samfunnet vi har i dag, må ein ikkje skilje eller dele barnelitteraturen. Utfordringane er dei same anten ein skriv nynorsk eller bokmål.

Folk flest er opptekne av barnelitteraturen og har ei meining om han. Barnebøker representerer for mange symbolet på den idylliske barndommen, og ein ønskjer derfor ikkje at barneboka skal endre seg, i alle fall ikkje på ein slik måte at ho utfordrar, provoserer eller presenterer eit syn på verda som ein ikkje kan kjenne seg att i. Dei tradisjonelle barnebøkene har derfor ein usedvanleg sterk posisjon i samfunnet, særleg hos den middelaldrande generasjonen.

Folk flest uttalar seg offentleg om barnelitteraturen i langt større grad enn tidlegare, noko som fører til at fagfolk ikkje blir einerådande i å setje dagsorden for dei nye barnebøkene og lett blir sette på sidelinja når den vidare utviklinga vert utforma. Kunnskapen om barnebokfeltet blir derfor på den eine sida prega av eit forelda syn på barnelitteraturen, som er dominerande i det offentlige rom, og den framveksande generasjonen av skrivande unge som brukar nettet som sin formidlingskanal. Taparen blir fagmiljøet rundt den nye barneboka.

Men andre ord er dei to store utfordringane for barnelitteraturen maktforskyving av definisjonsmakta på fagfeltet og den digitale utviklinga med alle sine moglegheiter.

 

Det finst mykje forsking på barnebokfeltet. Men for meg står forskinga fram som så detaljorientert, der kompliserte analysar av einskildverk står sentralt, at heilskapsperspektiva for barnelitteraturen blir borte. Fagfeltet barnelitteratur har aldri utvikla ein eigen forskingsteori og byggjer derfor forskingsresultata sine på teoriar frå andre forskingsområde. Dette er uheldig av mange årsaker, men den viktigaste er at barneboka sitt grunnleggjande teoretiske fundament, forklaringsevne og eigenart ikkje eksisterer. Derfor er det så lett for folk flest å ha ei meining om barneboka som får påverke fagfeltet.

Eg undrar meg på kva konsekvensar det vil få for barnelitteratursektoren, at andre enn fagfolk tar styringa eller påverkar utviklinga?

Vi veit at når eit fagfelt blir allemannseige og ekspertisen mister definisjonsmakta, fell kontrollen over utviklinga bort, og vi får ei maktforskyving. Fagfeltet barnelitteratur vil då meir enn nokon gong tidlegare være prisgitt den som har størst marknadsføringskompetanse og påverknadskraft på marknaden. Vi ser allereie tendensar til ei maktforskyving når det gjeld utviklinga av e-barnebøker.

I ei brytningstid der den digitale utviklinga sprikar i alle retningar, ser vi allereie no at bloggkonseptet er ein viktig formidlingskanal for dei unge. Nokre bloggarar har opptil 70 000 lesarar kvar dag. Bloggarane er dyktige unge jenter som har forstått omgrep som marknadsføring, påverknadskraft og definisjonsmakt, og som utnyttar dette til fulle.

Den stor taparen er barnelitteraturen som ikkje har klart å tilpasse seg den oppveksande slekta, nemleg dei digitalt innfødde, men som har utvikla seg i så ulike retningar at omgrepet barnelitteratur på nokre typar «barnebøker» ofte blir misvisande og uforståeleg for folk flest.

Med ei slik utvikling er ei maktforskyving frå bok til blogg, frå forfattar til bloggar ikkje til å unngå.

Ine Marit Torsvik Bertelsen, Rogaland fylkskommune

 

 

 

 

 

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...