Heim Innspel Same gamle visa

Same gamle visa

LEIAR: Nynorskkommunane får ikkje skriv frå staten på nynorsk, trass i at lov om målbruk i offentleg teneste seier at kommunane har krav på det. Det syner ei undersøking gjort av LNK, Språkrådet og Nynorsk kultursentrum.

Det er ikkje noko nytt og overraskande i det. Den verkeleg store overraskinga hadde vel vore å høyre at staten faktisk tar det språklege ansvaret sitt på alvor og svarar kommunane i den målforma kommunen sjølv bed om.

Og i den store samanhengen, der stat og kommune strir med samhandlingsreform, sentralisering av sjukehus og store og krevjande samferdsletiltak, kan ein sjølvsagt spørje seg om dette er noko å bruke tid og krefter på. Kvifor skal nynorskkommunen sine tilsette bry seg når dei får brev på bokmål? Kvifor skal saksbehandlaren ta seg tid til å skrive brev tilbake og klage, sjølvsagt med kopi til Språkrådet og LNK? Har ikkje dei tilsette i kommunane betre og viktigare ting å stelle med? Er ikkje ord berre ord? Så lenge vi forstår einannan, så må det vere greitt?

Det er ikkje manglande forståing som er utfordringa i denne saken. Vi forstår truleg kvarandre meir enn godt nok, anten vi bruker bokmål eller nynorsk. Det er mangelen på respekt som er problemet. Som ordførar Arne Vinje seier i denne avisa: Det handlar om at staten skal tene oss alle, uansett kor vi bur og kva målform vi bruker. Og når staten sjølv feller ned i lovverket at kommunane kan få velje kva språk dei ønskjer at staten skal bruke overfor dei, ja så må vi kunne ta dei på ordet.

Kommunane vedgår rett nok sjølve at det kan vere vanskeleg å stille krav til målform når ein tilset nye folk. Andre krav veg tyngre når ein skal få på plass fagfolk. Det er ikkje urimeleg å tenkje seg at dette gjeld også oppover i systemet.

Rettferdiggjering kallast det, og det er ei enkel øving. Å vise vilje til å gjere noko med det er atskillig meir krevjande. Likevel må staten kome på banen og gjere nettopp det i denne saka. Det handlar om respekt.

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....

Mållaget jublar: SV vil gjere språklova betre for nynorsken

SV har fremja ei rekkje forslag i Stortinget som vil gjere den nye språklova betre for nynorsken. – SV tar ansvar for å rydde...

Velkomen til landstinget til LNK! Sjå programmet og meld deg på her!

Statssekretær Trude Storheim (Ap) og direktør i Språkrådet Åse Wetås kjem saman med ei rekkje andre interessante innleiarar til landstinget til LNK 3.-4. juni...

Debatt: Lærarar som ikkje kan skrive nynorsk

Mange norsklærarar seier sjølve at dei ikkje er godt nok rusta til å undervise i nynorsk som sidemål. Det er djupt alvorleg. Universitet og...