Heim Innspel Arne Garborg

Arne Garborg

Arne Garborg lever, sjølv om han døydde for 90 år sidan, 14. januar 1924. Garborg lever gjennom tekstane sine – det skrivne ord.


Garborg skreiv mykje, og Garborg skreiv godt. Men sjølv om han blir hugsa den dag i dag, vil det nok vere ein og annan som må tenkje seg litt om når det gjeld kva språk Garborg skreiv på. Jo, sjølvsagt, skreiv Garborg på norsk. Men han høyrde til dei forfattarane som valde å ta i bruk landsmålet.

Det mange ikkje veit, er at landsmålet ikkje var like normert og etablert som nynorsken er i dag. Ivar Aasen hadde riktig nok laga ei ordbok og ein grammatikk, som kom ut like før Garborg blei fødd i 1851, men den praktiske bruken av skriftspråket var framleis under utprøving.

Arne Garborg var ein av dei som prøvde å moderere Ivar Aasen si språkform, og tre år etter at Ivar Aasen forlét sin heim mellom bakkar og berg for godt, lanserte Garborg sin eigen språknormal, kalla midlandsnormalen. Midlandsnormalen var, som namnet indikerer, basert på midlandsdialektene, og då først og fremst dialektene frå Vest-Telemark. Rasmus Flo stod saman med Garborg bak midlandsnormalen. Flo var vestlending, men jobba blant anna også nokre år som lærar på Kongsvinger.

Garborg og Flo var medlemmar av ei rettskrivingsnemnd som skulle komme fram til ei offisiell rettskriving for landsmålet. Mot seg hadde dei Marius Hægstad, som ville halde seg nærare opp mot Ivar Aasen sin normal. Det var den såkalla Hægstad-normalen som blei lagt til grunn for den offisielle rettskrivinga frå 1901.

Ting tek tid. Sjølv om Ivar Aasen publiserte ordboka og grammatikken for landsmålet rundt 1850, tok det altså ca. femti år før ein hadde ei offisiell, normert rettskriving for landsmålet. Det kom mange rettskrivingsreformer utover på 1900-talet, og no har vi hatt den siste offisielle rettskrivingsreforma i 2012.

Det er ikkje godt å seie kva Garborg, Flo og Hægstad – for ikkje å gløyme Aasen – ville ha meint om den siste rettskrivingsreforma for nynorsk. Men når ein tenkjer på at både Garborg og Aasen er levande gjennom litteraturen – og det er også Ibsen og Hamsun og mange andre, er det klart at det ikkje spelar så stor rolle korleis ein bøyer og skriv eit ord. Det er den indre krafta i orda som treffer oss, og som blir ståande.

Då kan det vere greitt å avslutte med nokre slike Garborg-ord som passar til starten på det nye året: Snøen fell i graae Kveld stilt or mjuke Lufti. Stilt og tett, lint og lett; legg som Dunseng mjuk og slett dunkvit yvi Tufti.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...