Heim Innspel Attraktive kommunar?

Attraktive kommunar?

Kommunane slåst om å gjere hosene grøne for nye tilflyttarar. All mogleg statistikk tyder på at det er mange som ikkje lukkast. I Møre og Romsdal ser vi til dømes ein stor auke i skapte arbeidsplassar, men utan at folketalet aukar slik ein kunne håpe. Særleg synest det vanskeleg å vere attraktiv for høgt utdanna, unge vaksne. Desse ser ut til å finne rot i og ikring dei få største byane, sjølv om mange er vaksne opp andre stader. Er det mogleg å finne medisin mot slikt?

Folk flyttar til byane over heile kloden. For ein liten kommune i eit lite land er det sjølvsagt uråd å kjempe over lang tid mot dei globale megatrendane. Kan hende vil nokre stader lukkast som merkevare innan særskilde segment, men det er vanskeleg å tenkje seg at dette skal gjelde mange. I realiteten er vi tvungne til å spørje oss sjølve kva som gjer byane attraktive, og gjere det best moglege ut av dette.

Slik eg ser det, er byane attraktive fordi dei tilbyr det konsentrerte mangfaldet. Arbeidsplassar, handel og sørvis, fritidstilbod, skule- og barnehagetilbod, uteliv, offentlege tenester og ikkje minst sosiale nettverk er samla slik at det framstår som ein samanhengande organisme. Byen sitt omland er sjølvsagt ein del av dette, men tiltrekkingskrafta ligg i konsentrasjonen. Den som skal ta del i framtida sin konkurranse om kompetanse og kapital må ta dette inn over seg.

Handel har tradisjonelt vore den viktigaste drivkrafta for sentrumsdanning. Ut frå dette finn eg grunn til å vere uroa over eit stadig press for å trekkje kjøpekrafta ut av dei tradisjonelle sentrumsområda og inn i kjøpesenter og handelshus i utkanten. Eit mindre attraktivt sentrum betyr at også omlandet vert mindre attraktivt.

Kommunane har eitt verkemiddel i denne samanhengen, og det er arealplanlegginga. Det er på tide å innsjå at arealplanlegginga må nyttast aktivt til å byggje under den attraktiviteten vi ønskjer i byar og tettstader, og ikkje svekkje den. Ein må med andre ord gi handelsnæring og eigedomsutviklarar langsiktige og tydeleg signal om at det er i sentrum vi vil ha dei. Og sentrum må vere avgrensa, slik at det svarar til forventingane om konsentrert mangfald.

Ottar Brage Guttelvik er fylkesrådmann Møre og Romsdal fylkeskommune

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...