Heim Innspel Bokmålsfundamentalistane

Bokmålsfundamentalistane

Er lågmoms det som skal til? Redaktørane i dei to største nettavisene i Noreg likte dårleg då Norsk Målungdom hjelpte dei med å laga eigne versjonar av avisene maskinelt omsett til nynorsk. Dagbladet-redaktør Lars Helle blei så oppøst at han stoppa nynorskdb.no på mindre enn eit døger. Eigentleg burde han berre vera nøgd. Kvar ekstra annonsevising som stuntet bidrog til, førte til ekstra inntekter for Dagbladet.

“Identitet”. “Tradisjon”. “Dette er noko me har bestemt”. Det var dei beste forklaringane dei kunne koma opp med på spørsmålet om kvifor deira eigne journalistar ikkje får bruka nynorsk på jobben. Ikkje heilt ukjent argumentasjon for andre mørkemenn – som tek avgjersler på vegne av andre i krikar og krokar elles i samfunnet. Men sidan dei ikkje klarar å finna andre argument, så er det kanskje ikkje så gale likevel? Ein gong må vel trollet sprekka?

Monster-motstanden mot nynorsk i riksavisene, er om lag like gamal som avisene, eller nynorsken for den del. Men måten me kommuniserer på har endra seg. Avstadane har blitt kortare. Nettavisene til Dagbladet og VG har fleire lesarar enn papirmødrene sine. Dei er også vorte meir riksaviser. Enno er hovudstaden verdas navle, men også i fleire lokalsamfunn spreidd ut over heile Noreg er VG Nett det mest lesne mediumet – og tovegskommunikasjonen mellom lesarane aukar. Då er det litt merkeleg at dei ikkje kan godta begge dei to offisielle målformene i kongeriket Noreg. Viss dei verkeleg har ambisjonar om å vera riksaviser og kommunisera med lesarane sine, meiner eg.

For to år sidan hoppa fleire redaktørar ut og ropa om åtak på ytringsfridomen. Friske takter frå Språkrådet føreslo å bruka økonomiske verkemiddel for å la avisjournalistane få bruka begge dei offisielle norske målformene. Det byrja med at bokmålsbrukar og tidlegare radiodirektør i NRK, Tor Fuglevik, føreslo å knyta momsfritaket til avisene til bruk av begge målføra. Aviser som nektar bruk av begge målformer burde mista pressestøtta, både når det gjeld direkte pressestøtte eller momsfritaket.

Kulturdepartementet skal no handsama tilrådingane frå Mediestøtteutvalet. Eit lite juleønskje er nokre nærmare vurderingar om forslaget til Fuglevik. Dersom departementet til dømes kjem fram til lågmoms for nettavisene, så kunne det vore heilt fint om dei knytte dette til om den enkelte riksavis tillét begge målformene eller ikkje. Når norske aviser får pressestøtte som momsfritak er det for å fremja presseideal som fri informasjon, debatt og samfunnskritikk. Men det er også for å fremja det norske språket – i begge sine offisielle målformer. At osloredaktørane ikkje forstår dette har lite med toleranse og mangfald å gjera. Det kunne jo vera kjekt å sjå om ei gulrot som lågmoms kunne endra på dette?

Svein Olav Langåker er prosjektleiar i nettavisa Framtida.no

Førre artikkelAttraktive kommunar?
Neste artikkelFleirstemt tidsskrift

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...