Heim Innspel Det nynorske grunnfjellet

Det nynorske grunnfjellet

Det kom ei fin melding for oss nynorskingar i Sogn og Fjordane her om dagen: Fylket vårt er «det nynorske grunnfjellet». Det er direktør Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum som seier dette, etter at han har laga ein rapport med språkfakta frå Sogn og Fjordane på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Ikkje noka bombe, seier eg, som bur i Sogn og lever med mykje nynorsk rundt meg. Alle kommunane har nynorsk tenestemål, og 97 % av kyrkjesokna brukar nynorsk liturgi. 14 000 elevar i grunnskulen har nynorsk, medan rundt rekna 384 har bokmål, og berre 10 % av elevane på vidaregåande byter til bokmål. På landsplan er det 50 %.

Men det er sjølvsagt mørke skyer på språkhimmelen. Vågsøy, som er ein småby på kysten med driftige fiskeoppdrettarar, har 23 % bokmålselevar, mest halvparten av alle i fylket. Flora, den eldste byen, har òg over 100 bokmålselevar, 6-7 %. I vekstområda ser me sterkare innslag av bokmål, det gjeld òg i næringslivet i desse områda. Men Førde, fylkessenteret, har berre 3 bokmålselevar. Det er eit oppsiktsvekkjande tal.

Grepstad understrekar at situasjonen er så spesiell at Sogn og Fjordane fylkeskommune har «god grunn til å be om å vere representert og bli teken med på råd i viktige forum der nasjonal og regional politikk blir drøfta som kan få følgjer for språkleg praksis». Det er nemleg vedteke at det skal satsast spesielt på nynorsk nasjonalt. Fylkeskommunen, som har ansvar for nynorsk som ein del av strategien sin, skal drøfta situasjonen for nynorsk på tingseta i juni. Kulturutvalet har bedt om at fylkeskommunen tek leiinga i arbeidet med å få til eit nynorsk forum i fylket, og at det blir sett i gang eit arbeid med ein språkbruksplan for administrasjonen. Så får me sjå kor det går.

Det skjer mykje på dette området i fylket vårt no. Høgskulen i Sogn og Fjordane har fått eit stort forskingsprosjekt på 11 millionar, der ein skal prøva å finna forklaring på kvifor elevane i Sogn og Fjordane gjer det så godt på nasjonale prøver og eksamenar. Det passar liksom ikkje med internasjonale undersøkingar om korleis elevar i utkantstrok greier seg i utdanningssamfunnet. Eitt av prosjekta går ut på å undersøkja om det har noko å seia at elevane i Sogn og Fjordane er reelt tospråklege: Dei har nynorsk i skulen og er trygge på nynorsk i kvardagen sin. Samstundes møter dei bokmål på skjermen og fjernsynet og i avisene og på kiosken. Spørsmålet er om dette gjev elevane ein fordel, at dei blir meir fleksible, opnare for nye læringsmål i skulen.

No får me lata forskarane studera på dette nokre år. Det hadde unekteleg vore kjekt om dei kunne slå fast at det er ein stor fordel å vera elev i Sogn og Fjordane, med det norske mindretalsmålet nynorsk som trygt grunnfjell.

 

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...