Heim Innspel Klimaansvar i kommunane?

Klimaansvar i kommunane?

Klimautfordringa er ikkje over. Men ho er i ferd med å gå i gløymeboka. No er det tid for handling nedanfrå. Her kan kommunane spele ei viktig rolle. Det er tid for det jordnære klimaarbeidet.

Klimautfordringa avgjer framtida

Ei framtidsstudie om såkalla megatrendar bestilt av Det Norske Veritas peikar på to forhold som er avgjerande for kva framtid barnebarna og oldebarna våre får: Vår evne globalt til å takle klimautfordringa er den eine. Økonomisk utvikling og styring er den andre.

Økonomien er det mange som tar seg av. Men kven tar seg eigentleg av klimautfordringa?

No har kommunane ein gyllen sjanse til å vise handlekraft og framtidsansvar!

Er det over allereie?

For 2-3 år sidan sto klimautfordringa øvst på sakslista – i politikken, i media, i debattar og rundt kaféborda. Så vart det stilt – og dei fleste av oss lever som før. Er trusselen over allereie? Var det nokon som snakka tydeleg om klimautfordringa i valkampen no sist?

Mange kommunar har vedtatt eigne klimaplanar. Men følgjer det pengar og handling med?

Storting og regjering har sjølvsagt eit viktig ansvar. Men kan vi satse på at dei skal ordne opp?

Grip tak i det jordnære

Kommunane kan no ta ei viktig rolle gjennom å mobilisere til klimainnsats nedanfrå. I staden for dei store debattane og skremselsbileta kan vi no gjennom kommunal satsing jobbe med dei konkrete nære innsatsområda. Det kan til dømes vere energieffektivisering, ladestasjonar for elbilar, arealplanlegging som reduserer transportbehova, avfallssortering og -reduksjon, senterutvikling som stimulerer til gåing og sykling framfor bilbruk, meir klimavennleg privat åtferd i heimane – og mangt og mykje meir av jordnære og konkrete tiltak.

Slik kan den kommunale innsatsen verkeleg kome til å utgjere ein forskjell. Og slik kan ein skape eit klimaengasjement blant folk flest. Det er mange nye ordførarar og politikarar i kommunane. Dette må vere ei framifrå sak til å markere seg på.

Rørosavtalen 2012?

Det ser mørkt ut for ein ny internasjonal klimaavtale. Kanskje alternativet kan vere ein klimaavtale mellom norske kommunar? Røros kan vere ein fin møteplass for alle ordførarane i landet – der dei kan underteikne sin eigen kyotoavtale: Rørosavtalen. Slik kan Noreg igjen bli eit føregangsland i klimaarbeidet. Med litt førebuing burde det vere muleg å få dette til før sommaren 2012. Er det nokon som tar ballen?

Jan Per Styve er regionaldirektør i Hordaland fylkeskommune

Førre artikkelNye tradisjonar
Neste artikkelI fleire format

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...