Heim Innspel Kommentar: Eit tilfeldig språkmøte

Kommentar: Eit tilfeldig språkmøte

Då eg kom inn på toget første nyttårsdag, kom det ein mann bort til meg og lurte på om han kunne få prate litt med meg – og dét måtte han jo nesten få lov til.

Det viste seg at mannen hadde kjent meg igjen frå avisa, og han hadde rett og slett lyst til å finne ut kva slags menneske som stod bak alle tekstane om språk. Mannen innrømde ærleg at han hadde ein del fordommar, og at han eigentleg var litt negativt innstilt til både meg og nynorsken. Men der stod han altså og spurde høfleg om han kunne få sitje litt saman med meg og prate. Dette var modig gjort!

Vi sat og prata i nesten tre kvarter til han måtte gå av. Vi prata om dialekter, målformer, språkhaldningar og språkhistorie. Det blei ein hyggeleg samtale prega av gjensidig interesse for den andre sine tankar og meiningar. Mannen var uroa for dialektene og korleis det skulle gå med den språklege identiteten til dei unge. Vi var eigentleg innom mange tema som har blitt diskuterte i avisspaltene. Men her var det altså ein lesar som kom frå sidelinja, og ønskte å finne ut kven éin av dei kjende debattantane eigentleg var. Kven var personen, mennesket, bak dei skrivne orda – som jo som regel er på nynorsk av alle ting?

Korleis var det no med «kjærleiken» min til nynorsken? Mannen blei overraska då han skjønte at det ikkje dreidde seg om kjærleik til nynorsken, men om likestilling og demokrati og eit ønske om å drive med folkeopplysning for å dempe motsetningane mellom dei som meiner å måtte reindyrke den eine eller den andre målforma og avvise den målforma ein av ulike grunnar ikkje har valt. Det handla om språkleg mangfald og språkleg og menneskeleg toleranse, filantropi – rett og slett menneskekjærleik.

Det blei ein god samtale – ein samtale som nettopp var prega av toleranse. Språkåret 2013 var året som aldri skulle ta slutt. Det tilfeldige møtet på toget på første nyttårsdag viser at tilskodarar også kan bli deltakarar, og at vi har starta på eit nytt språkår.
Året mitt starta med at ein fremmend mann valde å setje seg ned saman med meg og prate med meg om språk og språkpolitikk – sjølv om han eigentleg allereie hadde gjort seg opp ei meining. Det var ei modig og utfordrande handling å spørje høfleg om å bli kjend med ein fremmend person av rein interesse for sjølve mennesket. Kanskje det finst eit menneske der ute som du har lyst til å vite litt meir om? Kanskje du rett og slett berre skal gå bort og spørje om ein liten samtale? Den som ikkje spør, får ikkje svar. Språk opnar dører.

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Telemark fylkeskommune skal bruka minst 40 prosent nynorsk

– Eit godt og forpliktande vedtak, seier Noregs Mållag. Telemark fylkeskommune skal vera språkleg nøytralt og bruka minst 40 prosent nynorsk, har det nyleg blitt...

Desse endringane kan kome for nynorsken

Eit nytt spørjeord og nye kjønn på substantiv er noko av det Språkrådet har føreslått. Du har kanskje fått med deg at Språkrådet ønskjer at...

Alle nye lover bør kome på nynorsk!

Det er nynorsken sin tur til å bli favorisert i lovtekstane. Nynorskprosenten må opp. Når Stortinget vedtek ei lov, er ho skriven anten på bokmål...

NRK klarte ikkje nynorskkravet på radio og nett

NRK klarte nynorskkravet på TV, men ikkje radio og nett. Norsk Målungdom etterlyser fleire nynorskjournalistar. NRK har eit krav om 25 prosent nynorsk på kvar...