Heim Innspel Kommentar: Mindre nynorsk = meir nynorsk

Kommentar: Mindre nynorsk = meir nynorsk

Kommunalbanken har som dei fleste andre norske nettstadar hatt eit domene for bokmål og eit for nynorsk. I tillegg til engelsk, japansk og nokre korte, omsette tekstar om banken på samisk og kinesisk. Som særs mange andre nettstadar, vil eg tru, var talet for klikk på nynorsksidene ikkje høge for å seie det mildt.

I ein typisk månad er det 4-5000 besøkande. Av dette var det 40 som fann dei nynorske sidene.

No er kanskje ikkje Kommunalbanken det domenet som mest vert knytt opp mot nynorsk, men dei fleste av dei omlag 150 kommunane som har nynorsk som hovudmålform er kundar hjå Kommunalbanken.

Difor tok me ei avgjerd tidlegare i år: me legg ned nynorsksida vår og flyttar nokre av tekstane over på bokmålsida. Fordelinga kan til dømes vera 25 prosent nynorsk og 75 prosent bokmål. Dette har me sjølvsagt ikkje kome på helt av oss sjølv. Statens pensjonskasse gjorde ei liknande øving for ei tid tilbake. Tilbakemeldinga dei fekk er interessant: ingen brydde seg.

Enno er domene med bokmål som hovudmålform i fleirtal, ofte med parallelt nynorskinnhald som brukaren må velje. Brukaren møter i praksis berre bokmål. Nynorsksidene blir gøymde og gløymde. Vi les annleis på skjerm enn på papir. Vi skifter heile tida mellom til dømes norsk og engelsk, og merkar ikkje så lett kva målform vi les.

På nettet er det berre ein ting som gjeld: finne det du leiter etter fortast mogleg med færrest moglege klikk. Då let vi oss ikkje distrahere av om teksten er i ein anna målform enn vi snakkar til dagleg. Vi søkjer kunnskap og då har ikkje målformen førsteprioritet. Kan det hende at å samla nynorsk- og bokmålstekstane på ein plattform gjer meir nynorsklesing totalt blant brukarane?

Det er også ein god grunn til å blande dei to målformene. Det er krevjande å halde ved like to parallelle innhaldsstrukturar sjølv om akkurat vår nettstad ikkje er særlig omfattande.

Fleirspråklegheit, om ein snakkar om bokmål og nynorsk, eller om norsk og eit framandspråk eller andre konstellasjonar av to språk som ikkje er identiske, tyder forskning på at det skjerpar hjernen å vere fleirspråkleg. Altså skulle blanding av bokmål og nynorsk på ein plattform vere reine hjernetrimmen.

Heilt frå 1814 då grunnlova vart forma har målet i språkpolitikken på overordna plan vore å skape eit felles norsk språk. Gjennom heile 1900-talet var målet å bygge opp jambyrdige målformer. På 2000-talet er det andre krefter enn dei nasjonale som norsk språk slåst mot. Det er vel kan hende nettstadane som lettast kan føra oss eit skritt nærare eit felles norsk skriftspråk. Ikkje nett over natta, men tidene endrar seg.

Me har altså fjerna 75 prosent av nynorsken på nettstaden vår. Likevel dristar vi oss til følgjande påstand: mindre nynorsk gjer at fleire av nynorsktekstane på nettstaden vår blir lest. Og det er det vi vil, er det ikkje?

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...