Heim Innspel Kulturkompetanse - kjekt å ha?

Kulturkompetanse – kjekt å ha?

Midt på syttitalet kom den første norske kulturmeldinga. Meldinga var viktig og starta opp prosessar som me ser ettervekst av heilt fram til i dag. Mellom anna hadde meldinga i seg signal til norske kommunar om at det kunne lønna seg å ha ein kulturadministrasjon.

Kommunane tok poenget. Mest alle bygde opp kulturkompetanse i staben, sjølv om kvaliteten nok ymsa mykje. Etter kvart vart den kommunale kultursektoren meir straumlinjeforma – på godt og vondt. Opp gjennom åra har det kome mange krav til omstillingar i kommunane. Det har blitt mindre pengar att til arbeidsfelt som ikkje er lovpålagde, og dei kommunale kulturstillingane forsvann, ein etter ein – særleg i dei små kommunane.

For nokre dagar sidan høyrde eg statsråd Liv Signe Navarsete innleia til debatt om lokalt kulturliv på Skei i Jølster. Mange kommunar oppfattar nok Kommunal- og regionaldepartementet som eit slags reservekulturdepartement, og kanskje med god grunn. Statsråden snakka godt for seg. Ho var faktisk så engasjert i det ho sa, at ho to gonger kom til å kalla seg sjølv kultur- og regionalminister.

Eitt av hovudpunkta i talen var at ein må ta vare på dei lokale eldsjelene, hjelpa dei fram, tilføra dei kompetanse og støtta dei, slik at dei ikkje brenn seg ut. Dette er viktige – og naturlege – oppgåver for dei fleste kommunale kulturadministrasjonar. Det er berre det at i svært mange kommunar er det ikkje lenger kulturfagleg kompetanse. I alle høve ikkje i mange av dei små kommunane.

I 2007 kom kulturlova. Lova er generell, men likevel viktig. Ho har mellom anna fått konsekvensar for andre lover. Den nye plan- og bygningslova føreset at kommunane har tilgjengeleg kulturfagleg kompetanse, og at alle plansaker skal vurderast kulturfagleg: ”Det skal settes mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen og regionen,” står det å lesa i føremålsparagrafen til lova.

Det er ikkje så lenge til Kommuneproposisjonen skal leggjast fram. Kanskje kommunal- og regionalministeren bør gjera som det vart gjort i kulturmeldinga på syttitalet: leggja inn føringar som gjer at også mindre kommunar ser seg tente med å knyta til seg kulturfagleg kompetanse.

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...