Heim Innspel Målfolk på Eidsvoll

Målfolk på Eidsvoll

Fredag til søndag 4. til 6. april, tre dagar i strekk, heldt Noregs Mållag landsmøtet sitt på Gardermoen. Representantar frå fjern og nær var samla for å snakke om språk og språkpolitikk i Noreg.

Det var rundt 160 målfolk på hotellet, og dei kom ikkje berre frå Vestlandet, som mange vil tru; dei kom frå Tromsø i nord til Lindesnes i sør, og sjølvsagt var også alle dei austnorske lokallaga representerte. Éin av ordstyrarane snakka Oslo-mål, men var ikkje mindre engasjert i målsaka for det.

Kva snakkar ein så om på eit slikt landsmøte? Er det berre ein gjeng med bunadskledde raringar som likar brunost og traktorar? Sjølvsagt ikkje. Medlemmane i mållaget er først og fremst opptekne av demokrati og likestilling. Éi side av dette er retten til å bruke begge dei jamstilte målformene, bokmål og nynorsk; og dette inneber også retten til opplæring i begge målformene.
Det var ikkje tilfeldig at landsmøtet i 2014 blei lagt til Gardermoen. Det blei sjølvsagt ein tur til grunnlovsbygninga på Eidsvoll. Landsmøtet hadde blant anna også besøk av Martin Kolberg frå Arbeidarpartiet som snakka om den planlagde nye utgåve av Grunnlova. Av ein eller annan merkeleg grunn er det eit diskusjonstema om ein skal ha både ei bokmålsutgåve og ei nynorskutgåve – eller om ein faktisk skal halde seg til det opphavlege språket i Grunnlova, det vil seie dansk.

To hundre år etter at Noreg fekk si eiga grunnlov og ein sakte, men sikkert byrja arbeidet med å utvikle norsk som skriftspråk igjen – noko som resulterte i to sidestilte skriftspråk, finst ikkje Grunnlova på eit moderne språk. Dette er situasjonen i eit moderne Europa, der ein innanfor EU dagleg omset alle offisielle tekstar til alle medlemsspråka i unionen, sjølv om alle i medlemslanda – i alle fall teoretisk sett – kan lese engelsk. Sjølvsagt skal offisielle tekstar føreliggje på alle språka slik at dei kan lesast og brukast av alle.

Men her i Noreg er det altså eit diskusjonstema om Grunnlova skal vere tilgjengeleg for alle. Det er med andre ord ikkje ein sjølvsagt ting. Dette seier vel mykje om demokrati og likestilling i 2014, og det er éin grunn til at målsak engasjerer svært mange.

Dersom ein ikkje ønskjer å engasjere seg i eit konkret politisk parti, kan det derfor vere ein idé å vere støttemedlem eller vere aktivt med i eit lokalt mållag og arbeide tverrpolitisk for demokrati og likestilling ut frå eit språkleg og kulturelt perspektiv. Gjennom ord blir verda stor, og det er ikkje minst som individuelle språkbrukarar vi er deltakarar i samfunnet.

Jens Haugan
Hamar dialekt- og mållag

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Telemark fylkeskommune skal bruka minst 40 prosent nynorsk

– Eit godt og forpliktande vedtak, seier Noregs Mållag. Telemark fylkeskommune skal vera språkleg nøytralt og bruka minst 40 prosent nynorsk, har det nyleg blitt...

Desse endringane kan kome for nynorsken

Eit nytt spørjeord og nye kjønn på substantiv er noko av det Språkrådet har føreslått. Du har kanskje fått med deg at Språkrådet ønskjer at...

Alle nye lover bør kome på nynorsk!

Det er nynorsken sin tur til å bli favorisert i lovtekstane. Nynorskprosenten må opp. Når Stortinget vedtek ei lov, er ho skriven anten på bokmål...

NRK klarte ikkje nynorskkravet på radio og nett

NRK klarte nynorskkravet på TV, men ikkje radio og nett. Norsk Målungdom etterlyser fleire nynorskjournalistar. NRK har eit krav om 25 prosent nynorsk på kvar...