Heim Innspel Noreg treng ein regional politikk for forsking

Noreg treng ein regional politikk for forsking

Regjeringa har lagt fram fleire stortingsmeldingar som seier noko om kva kunnskap betyr for samfunnsutviklinga. Men kvar er politikken for å ta heile landet i bruk?

Den offentlege finansieringa av forsking i Noreg er sterkt sentralisert. I 2010 gjekk 92 prosent av forskingsmidlane som Noregs forskingsråd tildeler, til forskingsmiljø i Oslo-området, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sjølv om 70 prosent av all næringsverksemd og offentleg tenesteproduksjon går føre seg utanfor storbyregionane, går berre 8 prosent av forskingsmidlane til desse delane av landet.

Fagleg fornying og vidareutvikling av FoU-miljø utanfor sentera blir utfordrande. Dei regionale forskingsinstitutta har låge basisløyvingar frå Forskingsrådet. Forskingsmeldinga signaliserer at politikken overfor dei regionale institutta ligg fast, trass i at evalueringa av institutta tilrår høgare basisløyvingar og like vilkår med nasjonale institutt. Dette reduserer også effekten av viktige regionalpolitiske program som Arena, NCE, VRI og regionale forskingsfond, som er innretta til å hauste frå desse kunnskapsmiljøa.

Regionalmeldinga peikar på at «Fysisk nærleik til FoU-miljø og andre verksemder er viktig, men viktigast er tilgangen til rett kompetanse» (s. 92). Det er vi samde i. Samtidig er det ingen motsetnad mellom fysisk nærleik og rett kompetanse. Fysisk nærleik inneber også kulturell nærleik; felles referanseramme, omgrepsapparat osv.

Ei nyleg framlagd evaluering viser at oppdragsgjevarar opplever like god fagleg kvalitet og relevans hos dei regionale institutta som hos nasjonale forskingsinstitutt, trass i at dei regionale institutta har mindre ressursar til fagleg oppdatering enn dei nasjonale. Evalueringa finn at hovudutfordringa framover vil vere å utvikle meir robuste fagmiljø med god vitskapleg kvalitet. Dette er utfordringar som alle kunnskapsmiljø lokalisert utanfor universitetsbyane opplever.

Dess meir kunnskapsbasert Noreg blir, dess sterkare krav blir stilte til samanheng mellom nærings-, utdannings-, forskings- og regionalpolitikk. Mitt inntrykk er at regionale styresmakter ser denne utfordringa og er klar til å ta eit større ansvar for utvikling av regionale kunnskapsmiljø.

Dette er eit utdrag av ein kommentar som tidlegare har stått på trykk i Bergens Tidene.

Agnes Landstad er direktør i Vestlandsforsking

Førre artikkelLærelyst for nynorsk
Neste artikkelBerre babbel

NYNORSK INSPIRASJON

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...

Tilbyr nye kortare og tilpassa språkkurs for medlemskommunane

Klarspråk med KI og nynorsk starthjelp er blant dei nye kortare kursa som Nynorskkommunane – LNK no tilbyr i samarbeid med Fretland & Fretland. – Me...

Språkkursa våre: På saklista, klarspråk, KI – og kortare språkkurs på nynorsk

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Nynorskkommunane – LNK. Alle medlemskommunane våre får difor tilbod om årlege...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

MEST LESE

Nynorsk i vaksenopplæringa for innvandrarar gir betre integrering

Nynorsk Forum og Nynorskkommunane – LNK med klar beskjed i budsjetthøyringa i kommunalkomiteen. – Det viktigaste eg vil seia, er at nynorsk i vaksenopplæringa for...

– Nynorsk må vere ein del av leseløftet!

I statsbudsjettet for 2027 føreslår regjeringa å løyve 78 millionar til tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter. Ikkje éi krone av desse er øyremerkt...

Volda er årets nynorskkommune

«Hæ, har ikkje dei vunne før?» tenkte juryen da dei såg at Volda var blant dei nominerte kommunane. Volda kommune er såpass kjend for språkarbeidet...

Skuffa over nynorsk-kutt

I framlegget til statsbudsjett har Noregs Mållag fått eit budsjettkutt på heile 775 000 kroner. – At Arbeidarpartiet skulle vere meir opptekne av skattelette enn...