Heim Innspel Om pris og barometer

Om pris og barometer

Det er snart ikkje ei riksavis her i landet som ikkje held seg med sitt eige kommunebarometer. Kvart år kappast media, forskingsinstitutt, statistikkleverandørar og meiningsmålarar om å fortelja oss om kor gode kommunane våre er å bu i, eller kor elendige dei kommunale tilboda er. Dette er godt lesestoff: «Alle» vil gjerne vita korleis det er å bu i sin kommune, det er ikkje nok å oppleva det sjølv.

Kåringane skal sjølvsagt seia noko om kvaliteten på dei tenestene kommunane leverer. Men kor mykje er det råd å lesa ut av denne statistikken? Svært mange norske kommunar kan visa til ein eller annan pallplass i ei slik måling, og brukar dette aktivt i marknadsføringa si.

Det er ikkje lett å finna samanhengar og trendar i oppslaga. Resultata spriker frå år til år og i alle retningar, og kommunane hoppar opp og ned på tabellane som sprettballar.

Eg tok nokre stikkprøvar: På Dagbladet sin kommunebørs for i år ligg heimkommunen min, Tysnes, på 119. plass. (Fire av dei fem første i denne rangeringa er forresten nynorskkommunar.) Kommunal Rapport lagar sitt årvisse kommunebarometer, basert på seksti ulike kriterium. Her gjekk Tysnes frå ein 163. plass i fjor til ein småtrist 367. plass i år, utan at eg har merka noko særleg til forfallet. Vinje kommune gjekk andre vegen i Kommunal Rapport, frå ein trist 349. plass i 2010 til ein 138. plass i år. Men den same Vinje kommune hamna på ein imponerande 4. plass i Dagbladet. Då DN i 2008 kåra Luster til den beste kommunen å bu i, var åtte av dei ti beste på lista nynorskkommunar. For ein månad sidan konkluderte Telemarksforsking med at Gloppen er den beste kulturkommunen i landet. Gratulerer! Samstundes la dei fram statistikk som tyder på at kulturtilbod ikkje betyr noko for kor folk ønskjer å bu. Og dei ser ut til å ha rett: Gloppen kom på 234. plass på Dagbladet si liste.

Dei uklåre resultata kjem sjølvsagt av at undersøkingane legg vekt på ulike kriterium. Dei ulike media vektar tilbod, nivå og kvalitet ulikt.

Det einaste som er å festa lit til i desse undersøkingane, er såleis at dei ikkje er til å lita på. Og ja, kanskje ein ting til: I alle dei kommunebarometra eg har sett, har nynorskkommunane vore overrepresenterte. Kanskje det ligg ein eigen kvalitet i det å vera nynorskkommune. Akkurat det vel eg å tru på.

Det er såleis naturleg at det er mellom desse kommunane den endelege kåringa skjer. 16. november deler kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete ut prisen Årets nynorskkommune. Kåringa skjer ikkje berre på grunnlag av KOSTRA-tal og statistikk. I tillegg har kommunane, gjennom søknadane sine, fått høve til å presentera sitt eige grunnlag for at dei vel å bruka nynorsk, og kvifor dette er viktig for dei.

Årets nynorskkommune er ein viktig pris. Dei to tidlegare prisvinnarane, Stord og Seljord, har brukt prisane sine aktivt i omdømebygginga si, og det er naturleg. Søkjarane dette året hadde truleg alle fortent å vinna, men berre éin kommune kan få prisen.

Gratulerer.

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....

Mållaget jublar: SV vil gjere språklova betre for nynorsken

SV har fremja ei rekkje forslag i Stortinget som vil gjere den nye språklova betre for nynorsken. – SV tar ansvar for å rydde...

Velkomen til landstinget til LNK! Sjå programmet og meld deg på her!

Statssekretær Trude Storheim (Ap) og direktør i Språkrådet Åse Wetås kjem saman med ei rekkje andre interessante innleiarar til landstinget til LNK 3.-4. juni...

Debatt: Lærarar som ikkje kan skrive nynorsk

Mange norsklærarar seier sjølve at dei ikkje er godt nok rusta til å undervise i nynorsk som sidemål. Det er djupt alvorleg. Universitet og...