Heim Innspel Pisk eller gulrot

Pisk eller gulrot

Som statstilsette skal vi halde oss til målvedtak i kommunane og fylkeskommunane. Målvedtaka er ein av piskane for å ta vare på språkformene. Er det til nytte?

Som kommunikasjonsmedarbeidar i Distriktssenteret er eg også ein av språkrøktarane internt. Eg gjer mitt beste for at vi skal skrive (og snakke) klart, tydeleg og forståeleg. Og på riktig målform. Balansen mellom målformene er ikkje noko problem. Med over 40 prosent av kvar målform både på nett og i trykksaker kjenner vi oss nokså flinke. Sidan vi er til for å tene kommunar, fylkeskommunar og departement har vi heller ikkje så mykje innbyggjarkontakt. Men vi møter krav.

Vedtak med krav om målform i skriv frå statsorgan, heiter det på fint. Sett frå den enkelte medarbeidar er det ikkje så beint fram som det kan verke. Tre fylkeskommunar skal ha skriva på nynorsk, to på bokmål og resten er ikkje så nøye på det – dei er nøytrale.

Eg har ikkje gjort noko teljing av kommunane. Lista er lang. Vedtaka om kva målform desse organisasjonane skal ha skriv frå oss på må vi jo rette oss etter. Hjelp frå dei sjølve får vi rett nok ikkje. Langt frå alle desse praktiserer den same målforma som arbeidsmålform. Resultatet er at vi vert kontakta på bokmål sjølv om vi skal bruke nynorsk i vår kontakt med den organisasjonen. Det er på dette punktet vi ikkje klarar å følgje Mållova. Utan at vi får ei einaste klage. Går eg då rundt og fortel kollegene mine at dei gjer feil, er ikkje det akkurat motiverande. Eg møter ikkje mykje forståing om eg kjem rundt med pisken og seier «skriv nynorsk».

Eg er ikkje i mot språkreglane og eit lovmessig vern av dei to målformene våre. Det eg lurar på er om det tener målet å gjere alt så firkanta. Dessutan er det mest firkanta på papiret. Strenge formuleringar om å følgje mållova kjem jamleg frå departementa. Men det skjer lite anna.

Handlar målarbeidet for mykje om krav og rettar? Kanskje vi som arbeider med språkrøkt burde leite fram dei gode gulrøtene. Fleire enn meg har ein teori om at det er lettare å skrive klart og forståeleg på nynorsk enn på bokmål. Hadde eg hatt vitskapleg grunnlag for å fortelje det, hadde eg kome langt med det argumentet. I mellomtida får eg lokke så godt eg kan.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...
Vidaregåande skule

Føreslår å fastsetja hovudmål på vidaregåande skular

I forslaget til ny opplæringslov føreslår regjeringa fleire større og mindre endringar til språk på skulane. Departementet føreslår blant anna: å vidareføra at kommunen skal...

Frieriet i Todalen – kva skjer med Vangsgutane no?

Vi har intervjua tekstforfattar Kjartan Helleve om dei siste hendingane rundt teikneseriefigurane Vangsgutane, som kom fram i siste utgåva om dei ved juletider. Faste...