Heim Innspel Kommentar: Språkåret – Dialektmangfald

Kommentar: Språkåret – Dialektmangfald

Her om dagen sat vi tre personar og gledde oss over det varme vêret og at våren endeleg var på veg tilbake og pynta busker og tre med grønt. Så sa eg: «Sjå ein stor kveps!», og fekk som svar: «Ja, det har vore ein del kveks i det siste.», mens tredjemann meinte at det kunne fort bli plagsamt med «kvaks». 

Vi var altså tre personar og hadde tre ulike ord for det same dyret utan at dette skapte problem eller var gjenstand for diskusjon. Ei anna sak er at ingen av desse tre ordformene faktisk er normert norsk, verken bokmål eller nynorsk. Vi ville nok ha skrive «veps», om vi hadde skrive bokmål eller nynorsk, sjølv om ein på nynorsk også kunne ha skrive «kvefs».

Ein høyrer og les så mykje om dei som er misnøgde med hovudmål, sidemål, valfridom og språkleg mangfald generelt, men det er jo faktisk slik det er – «der ute». Vi høyrer mange ulike dialektar og sosiolektar rundt oss, og stort sett skjønner vi det meste, sjølv om vi kanskje må spørje av og til – og stort sett veit vi korleis vi skal skrive på anten bokmål eller nynorsk. Dei fleste sjonglerer godt mellom unormert talemål og normert skriftspråk.

Det er dei som meiner det er vanskeleg å lære seg fleire variantar av det same språket. Som regel gjeld diskusjonen skriftleg hovudmål og sidemål. Samtidig snakkar dei fleste meir eller mindre dialekt som skil seg i større eller mindre grad frå skriftnormalane. Men det at ein først og fremst av praktiske årsaker bestemmer éi eller fleire skriftnormer, tyder jo ikkje at talespråket er «feil». Dialektene er eigne språksystem og har eigne reglar. Som regel er det ein del samanfall med skriftnormalen, men ikkje alltid.

Talespråk endrar seg som regel fortare enn skriftspråk. Dette er heilt naturleg. Synkront sett, det vil seie her og no, vil ein nok kunne seie at ein person snakkar «ukorrekt» dersom det ikkje er i tråd med det alle andre med same dialekt seier. Men avvik kan «smitte» og spreie seg, og plutseleg har talespråket endra seg, og det som var «feil» før, kan plutseleg vere korrekt. Dette er blant anna også avhengig av kva slags syn ein har på normer og korrekt språk.

Kveps, kveks og kvaks er korrekt i kvar si dialekt, mens veps og eventuelt kvefs er korrekt i normert skriftspråk. Språkleg mangfald er stikkordet!

 

NYNORSK INSPIRASJON

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...

Tilbyr nye kortare og tilpassa språkkurs for medlemskommunane

Klarspråk med KI og nynorsk starthjelp er blant dei nye kortare kursa som Nynorskkommunane – LNK no tilbyr i samarbeid med Fretland & Fretland. – Me...

Språkkursa våre: På saklista, klarspråk, KI – og kortare språkkurs på nynorsk

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Nynorskkommunane – LNK. Alle medlemskommunane våre får difor tilbod om årlege...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

MEST LESE

Nynorsk i vaksenopplæringa for innvandrarar gir betre integrering

Nynorsk Forum og Nynorskkommunane – LNK med klar beskjed i budsjetthøyringa i kommunalkomiteen. – Det viktigaste eg vil seia, er at nynorsk i vaksenopplæringa for...

– Nynorsk må vere ein del av leseløftet!

I statsbudsjettet for 2027 føreslår regjeringa å løyve 78 millionar til tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter. Ikkje éi krone av desse er øyremerkt...

Volda er årets nynorskkommune

«Hæ, har ikkje dei vunne før?» tenkte juryen da dei såg at Volda var blant dei nominerte kommunane. Volda kommune er såpass kjend for språkarbeidet...

Skuffa over nynorsk-kutt

I framlegget til statsbudsjett har Noregs Mållag fått eit budsjettkutt på heile 775 000 kroner. – At Arbeidarpartiet skulle vere meir opptekne av skattelette enn...