Heim Innspel Språkråd: Ny rettskriving

Språkråd: Ny rettskriving

Her får du tips om ordbruk i den nye rettskrvinga for nynorsken. Tipsa er henta frå Språkrådet.no

1 tyda og tyding blir ofte misbrukte

Aldri: Kva tyding har dette for samfunnet?

Men: Kva har dette å seia for samfunnet?

Aldri: Dette tydde eit stort framsteg.

Men: Dette var eit stort framsteg.

Slik kan vi bruka tyda/tyding:

Signalet tyder at trafikken må stansa.

Det er ikkje så lett å få tak i tydinga av dette ordet.

    

2 denne, dette, desse

denne, dette, desse kan i visse samanhengar gje eit stivt eller upresist språk. Bruk heller den, det, dei, han, ho, eller ta opp att substantivet.

Døme:

“Tyskarane i Bergen hadde særrettar, men desse fall bort etter kvart.”

Betre: desse rettane

“Eremitasjen er det største kunstmuseet i verda. Det ligg i Vinterpalasset. Dette er bygd i barokk stil.”

Meir presist: Vinterpalasset

“Det er ikkje grunn til å klaga på telefonrekninga så låg som denne er no.”

Betre: ho

3 den

den skal normalt ikkje brukast med tilvising til substantiv i nynorsk. Det vanlege tilvisingspronomenet er han for alle hankjønnsord og ho for alle hokjønnsord – så sant pronomenet ikkje strir mot det naturlege kjønnet.         

Døme: “Ytringsfridommen er til liten nytte om han (bm. den) ikkje blir nytta i praksis.”

“Saka er vanskeleg, og vi må difor drøfta ho (bm.den) grundig.

Merk: Vi kan sjølvsagt bruka den i nynorsk, men då som peikande pronomen: 

Ikkje den har eg sagt, men den!”

4 st-passiv kan vera godt språk etter modale hjelpeverb

Binders kan brukast til så mangt.

Spørsmål kan sendast til Språkrådet.

Bruk ikkje st-passiv i presens        

Aldri: Saka undersøkjest no i departementet.

Men: Saka blir no undersøkt i departementet.

Aldri: Varene vrakast på grunn av dårleg kvalitet.

Men: Varene blir vraka på grunn av dårleg kvalitet.

Hugs at det finst verb som likevel skal bøyast med -st i alle tider, til dømes å minnast – eg minnest. Slike verb står i ordlista.    

5 Nynorsk har ofte laust samansette verb der bokmål har fast samansetning

høyra til, leggja fram, liggja føre, svara til, skriva under, skriva ut      

Merk: Det heiter berre leggja fram (ikkje framleggja).

Men: dei framlagde sakene

6 nokre

nokre blir brukt når vi veit at det er fleire av noko (engelsk some)

Vi vart verande der nokre dagar.

nokon – i uttrykk med spørsmål, tvil og nekting (engelsk any)

Det spørst om det kjem nokon fleire.

somme – om lag som nokre, men mindre med tanke på talet.

Somme dagar er veret grått.

7 Bokmål hvilken

Nynorsk har her fleire uttrykksmåtar:

kva       –  Kva dag er det i dag?

kva for  –  Kva for bøker har du?

(Kva slag)

ein/ei/eit/nokre legg vi til når vi vil konkretisera noko som kan teljast.

Kva for ei bok er det?

Kva for nokre bøker har du?

Ofte er det godt språk å skriva berre kva.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...