Heim Innspel Vegen vidare

Vegen vidare

«Nå kan du bli med på å kåre det største vegholet i Noreg!» forkynte VG 13. mars i år. Avisa oppmoda lesarane sine til å sende inn sine verste vegbilete. Sidan har bileta strøymt inn, og konkurransen er skarp. Førebels er ingen vinnar kåra. Alle som les dette, veit sikkert om ein vegstump som kunne vore med i konkurransen.

VG sin konkurranse er på mange vis den folkelege versjonen av Statens vegvesen si stamnettutgreiing frå 2011. I denne talde Vegvesenet alle veghola i Noreg og slo fast at det trengst 400–500 milliardar kronar for å få riksvegnettet opp på ein akseptabel standard. I følgje utgreiinga kan om lag ein tredel finansierast gjennom bompengar. Resten vil det ta over 30 år å drive inn over statsbudsjettet med noverande nivå på løyvingane. I tillegg har KS (FoU 2008–2009) kalkulert at det manglar mellom 35 og 45 milliardar kroner for å få ta igjen etterslepet på kommune- og fylkesvegar.

Det kan bli mange bomringar rundt om i Noreg i åra som kjem.

Nye måtar å finansiere på

I løpet av 2012 skal regjeringa avslutte arbeidet sitt med nasjonal transportplan for perioden 2014–2023 (NTP). Allereie nå er det klart at nye måtar å finansiere samferdsel på vil få ein viktig plass i planen. Det skal bli spanande å sjå kva forslag som kjem på bordet. Ulike aktørar har allereie vore ute og lansert sine forslag.

Enkelte hevdar at offentleg privat samarbeid (OPS) er løysinga, andre vil ta i bruk Statens pensjonsfond utland. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har teke til orde for at det bør etablerast eit statseigd finansieringsselskap som kan bruke den norske obligasjonsmarknaden til å finansiere dei mange uløyste oppgåvene innan infrastruktur. Selskapet skal skrive ut obligasjonar, helst statsgaranterte, for å sikre dei beste vilkåra i marknaden.

Fordelen med ei slik løysing er at prosjekt ikkje vil stoppe opp som følgje av manglande budsjettdekning dei enkelte åra. For samfunnet vil dette gi økonomiske gevinstar i form av raskare gjennomføring og betre heilskap ved prosjekt som strekkjer seg over fleire år. Dette er ikkje heilt ulikt den måten som mellom anna Avinor og Statnett i dag finansierer oppgåvene sine på.

Kommunalbanken si rolle

Kommunalbanken ser infrastruktur som et viktig finansieringsområde framover. Ved årsskiftet hadde banken forpliktande låneengasjement på 22,2 milliardar norske kroner knytte til 21 ulike vegprosjekt over heile landet. Banken ventar auka etterspurnad etter lån til infrastruktur i åra som kjem, først og fremst som følgje av forvaltningsreforma frå 2010, då store deler av riksvegnettet blei overført frå staten til fylkeskommunane – «hol for hol» som ein fylkespolitikar frå Austlandet formulerte det.

Det er ingen tvil om at det må tenkjast nytt for å skaffe kapital til det store etterslepet Noreg har innan infrastruktur. I lys av dette er FNO sitt forslag godt. Vi ser gjerne at Kommunalbanken kan bli ein del av denne løysinga. Skal vi bli eit instrument for styresmaktene, må det nokre praktiske endringar til i rammevilkåra våre, men Kommunalbanken har i alle høve den kompetansen og erfaringa som skal til.

Tor Ole Steinsland er kommunikasjonsdirektør i Kommunalbanken

 

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Telemark fylkeskommune skal bruka minst 40 prosent nynorsk

– Eit godt og forpliktande vedtak, seier Noregs Mållag. Telemark fylkeskommune skal vera språkleg nøytralt og bruka minst 40 prosent nynorsk, har det nyleg blitt...

Desse endringane kan kome for nynorsken

Eit nytt spørjeord og nye kjønn på substantiv er noko av det Språkrådet har føreslått. Du har kanskje fått med deg at Språkrådet ønskjer at...

Alle nye lover bør kome på nynorsk!

Det er nynorsken sin tur til å bli favorisert i lovtekstane. Nynorskprosenten må opp. Når Stortinget vedtek ei lov, er ho skriven anten på bokmål...

NRK klarte ikkje nynorskkravet på radio og nett

NRK klarte nynorskkravet på TV, men ikkje radio og nett. Norsk Målungdom etterlyser fleire nynorskjournalistar. NRK har eit krav om 25 prosent nynorsk på kvar...