Heim Innspel Pisk eller gulrot

Pisk eller gulrot

Som statstilsette skal vi halde oss til målvedtak i kommunane og fylkeskommunane. Målvedtaka er ein av piskane for å ta vare på språkformene. Er det til nytte?

Som kommunikasjonsmedarbeidar i Distriktssenteret er eg også ein av språkrøktarane internt. Eg gjer mitt beste for at vi skal skrive (og snakke) klart, tydeleg og forståeleg. Og på riktig målform. Balansen mellom målformene er ikkje noko problem. Med over 40 prosent av kvar målform både på nett og i trykksaker kjenner vi oss nokså flinke. Sidan vi er til for å tene kommunar, fylkeskommunar og departement har vi heller ikkje så mykje innbyggjarkontakt. Men vi møter krav.

Vedtak med krav om målform i skriv frå statsorgan, heiter det på fint. Sett frå den enkelte medarbeidar er det ikkje så beint fram som det kan verke. Tre fylkeskommunar skal ha skriva på nynorsk, to på bokmål og resten er ikkje så nøye på det – dei er nøytrale.

Eg har ikkje gjort noko teljing av kommunane. Lista er lang. Vedtaka om kva målform desse organisasjonane skal ha skriv frå oss på må vi jo rette oss etter. Hjelp frå dei sjølve får vi rett nok ikkje. Langt frå alle desse praktiserer den same målforma som arbeidsmålform. Resultatet er at vi vert kontakta på bokmål sjølv om vi skal bruke nynorsk i vår kontakt med den organisasjonen. Det er på dette punktet vi ikkje klarar å følgje Mållova. Utan at vi får ei einaste klage. Går eg då rundt og fortel kollegene mine at dei gjer feil, er ikkje det akkurat motiverande. Eg møter ikkje mykje forståing om eg kjem rundt med pisken og seier «skriv nynorsk».

Eg er ikkje i mot språkreglane og eit lovmessig vern av dei to målformene våre. Det eg lurar på er om det tener målet å gjere alt så firkanta. Dessutan er det mest firkanta på papiret. Strenge formuleringar om å følgje mållova kjem jamleg frå departementa. Men det skjer lite anna.

Handlar målarbeidet for mykje om krav og rettar? Kanskje vi som arbeider med språkrøkt burde leite fram dei gode gulrøtene. Fleire enn meg har ein teori om at det er lettare å skrive klart og forståeleg på nynorsk enn på bokmål. Hadde eg hatt vitskapleg grunnlag for å fortelje det, hadde eg kome langt med det argumentet. I mellomtida får eg lokke så godt eg kan.

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner. – Dette er...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...