Heim Innspel Kommentar: Språkåret - frå Otfrid von Weißenburg til Ivar Aasen

Kommentar: Språkåret – frå Otfrid von Weißenburg til Ivar Aasen

I år feirar vi blant anna det språklege mangfaldet i Noreg.

I prosjektplanen til Språkåret kan ein lese at «berre det siste tiåret har om lag 200 språk vore i bruk i den norske kvardagen.» Dette er svært mange språk i eit lite land som Noreg. Men det er faktisk også like mange språk som har døydd ut berre dei siste tre generasjonane. Ein reknar med at ca. 2500 språk er utryddingstruga (i Noreg bl.a. sørsamisk). Dette er nesten halvparten av verdas språk (ca. 6000).

Det kan vere mange grunnar til at eit språk døyr ut, men det handlar jo til sjuande og sist om at ein sluttar å bruke språket. Svært ofte er det ei eller anna form for politisk eller religiøs makt som er den direkte årsaka. I Noreg prøvde ein t.d. i lang tid å nekte samane å bruke språket sitt for å få dei til å bli ekte, integrerte nordmenn.

Historia er full av maktskifte mellom regionar og land. Romarriket spreidde seg over store område og gjorde latin til administrasjonsspråket. Etter at romarane gjekk over til kristendommen, blei latin også kyrkja sitt språk, og latinen har følgt oss heilt opp til vår tid.

Svært mange skrivekyndige i den tidlege europeiske mellomalderen var munkar. Hovudoppgåva deira var ofte ikkje å skrive nye tekstar, men rett og slett å skrive av tekstar. Det var jo ikkje berre å kopiere tekstar, slik som i dag. Ei anna side ved kristendommen før reformasjonen var at bibeltekstane som regel var skrivne på latin og dermed ikkje lett tilgjengelege for folk flest, som sjeldan kunne noko anna språk enn den lokale dialekta.

Rundt 800 blei då Otfrid frå Weißenburg fødd inn i historia. Han blei munk og følte etter kvart eit behov for å skrive om Jesus på sitt morsmål, den frankiske dialekta der han voks opp. Men han ville heller ikkje berre omsetje bibeltekstane; han ville fortelje og dikte sjølv. Han spurde retorisk korfor frankarane – som dei einaste – ikkje skulle syngje og lovprise Gud på sitt frankiske språk.

Men Otfrid hadde også politiske mål med dette. Riket etter Karl den store hadde blitt delt, og no var det barnebarnet, Ludvig (den tyske), som regjerte i austriket. Folkespråket, «frenkisga zungun», skulle no brukast for å skape ein følelse av samhøyr og einskap. Folkespråket skulle bli kunst; folkespråket skulle bli litteratur; folkespråket skulle få status.

Otfrid kunne sjølv fortelje kor vanskeleg det var å bruke eit språk i skrift som ikkje var skriftfest frå før – der ein ikkje hadde grammatikkar eller retningslinjer.

På tusentalet og med bakgrunn i kristendommen og latin blei det også fart i utviklinga av det gamle norrøne skriftspråket som skapte stor litteratur til det etter nokre hundreår – på grunn av svartedauden og skiftande maktforhold – blei fortrengt at det danske skriftspråket.

Tusen år etter Otfrid frå Weißenburg tok så Ivar Aasen på seg jobben med å normalisere det norske folkemålet og skape eit nytt landsmål. Ivar Aasen hadde nok litt betre kår enn Otfrid, men det er likevel interessant korleis historiske hendingar påverkar språkutviklinga.

NYNORSK INSPIRASJON

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

MEST LESE

Gratis nasjonal leseaksjon på nynorsk

Tid for ti er ein nasjonal leseaksjon for elevar på 7. og 8. trinn. Elevane får utdelt ein antologi på papir med utdrag frå ti...

Statsbudsjettet: Alt ligg til rette for nynorskpakke

Alle dei raudgrøne partia foreslår no å løyve millionar til ulike nynorsktiltak i sine alternative statsbudsjett. Dette blir teke svært godt imot av Nynorsk...
LNK håpar no på at stortingsfleirtalet vil auka støtta til arbeidet for barn på nynorsk. Foto: Andreas Haldorsen/Wikipedia/CC BY-SA 4.0-lisens

Fleire parti med nynorskstøtte i alternative statsbudsjett

Alle partia som skal forhandla med Arbeidarpartiet om statsbudsjettet vil gi millionar i støtte til fleire nynorsktiltak. Alle partia på raudgrøn side har lagt fram...

Nynorskstafetten i Ryfylke og på Jæren

Nynorskstafetten er på rundreise i Rogaland i november. Noregs Mållag og Norsk Målungdom fyller opp ein stafettbil med materiell og folk i nynorskens teneste. Nynorskstafetten...