KOMMNTAR: 2010 er nasjonalt leseår, det har Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet gått saman om å bestemma. Kva som skal skje dette året, er det vel ingen som veit riktig enno, men eg reknar med at det vil bli sett fokus på lesing og leseglede for alle, og særleg for barn og unge. I samband med leseåret 2010 har eg ei sak som eg meiner det er naturleg å ta tak i: Det er lettare for barn med bokmål som opplæringsspråk å lesa mykje – og med glede – enn for barn med nynorsk som opplæringsspråk.
Det finst mykje meir litteratur på bokmål enn på nynorsk. Mange forlag i Noreg har lettelestbøker tilpassa barn som er i starten av leseopplæringa. Desse bøkene er viktige for barna si leseutvikling. I samband med ein konferanse i 2008 talte eg og ein kollega opp kor mange lettlestbøker som var tilgjengelege på bokmål og nynorsk på to lokale folkebibliotek: På det eine biblioteket fann me 215 bokmålstitlar og 17 nynorskbøker. På det andre biblioteket fann me over 100 bokmålstitlar, og berre 8 nynorsktitlar. Lærarar som underviser nynorskelevar på dei lågaste trinna i skulen, er fortvila over mangelen på tilgjengelege lettlestbøker for begynnarlesarar. Denne mangelen gjer at elevane ikkje får den mengda av tilpassa tekstar som dei treng for å kunne utvikla seg som lesarar. Det er eit paradoks at i det elevane skal skapa ein identitet som nynorsklesarar, må dei ofte lesa bokmålsbøker for å få nok lesetrening.
For å bli gode og glade lesarar treng både ungar og ungdommar tekstar som er aktuelle for dei – på si eiga målform. Derfor er det eit problem at det nesten ikkje finst populærkulturelle tekstar på nynorsk. Det fører til at skuleelevar med nynorsk som opplæringsspråk sjeldan møter modellar i nynorsk språkdrakt på fritida si, medan dei badar i bokmålstekstar. Til dømes finst det ingen Manga-teikneseriar på nynorsk. Og populære tv-seriar i Disney-universet som Hannah Montana og High School Musical, er dubba til austnorsk og teksta på bokmål. Me finn heller nesten ingen glansa magasin eller interessetidsskrift med nynorsk tekst.
Det er kanskje vanskeleg å få Donald Duck og Co på nynorsk. Det kommersielle potensialet er for lite. Men viss me startar med å definera lettlestbøkene som læremiddel, vil det vera eit krav at forlaga skal gje ut dei same lettlestbøkene på nynorsk som på bokmål. Det vil i alle fall betra tilgangen til naudsynte tekstar for dei som skal læra seg å lesa og skriva på nynorsk, og det vil vera eit skikkeleg løft for lesinga deira i leseåret 2010.
Trude Hoel er universitetslektor på Lesesenteret ved UIS
