Heim Innspel Kommentar: Slapp med skrekken

Kommentar: Slapp med skrekken

Eg skal nok sova godt om nettene dei neste fire åra, stod det i ei pressemelding som leiaren i Norsk Målungdom, Vebjørn Sture, sende ut då regjeringserklæringa var klar 7. oktober.

 

Og sant nok – sett i forhold til det som kunne ha blitt språkpolitikken til dei blå-blå, kom nynorsken greitt ut av det.

Valfritt sidemål, som både Høgre og Framstegspartiet hadde på programmet, er erstatta med ei formulering om at regjeringa vil «støtte opp under begge målformene som hovedmål». Dessutan skal det setjast ned eit utval som skal vurdera norskfaget «med sikte på å styrke norskfaget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen».

Det mest problematiske punktet for nynorsken er at regjeringa vil endra mållova. Dagens rett til å få svar frå staten på si eiga målform skal erstattast med ein rett for tilsette i staten og i språknøytrale kommunar til å skriva på si eiga målform – altså ei speglvending av «kunden har alltid rett»-prinsippet, som Høgre og Frp elles held høgt.

Men Vebjørn Sture har sannsynlegvis rett i at dette framlegget ikkje vil bli vedteke i Stortinget. Dermed blir det status quo på dette området òg.

Målfolket slapp altså med skrekken. Truleg kan dei takka Kristeleg Folkeparti og Venstre for at dei blå-blå har droppa det valfrie sidemålet, kanskje også ein del Høgre- og Frp-folk som har klart å overtyda partileiarane om at dette ikkje var noka god sak. Erna Solberg, som er vel kjend med stemningane på Vestlandet også utanom Bergen, har sjølv heller aldri vore blant dei som har stått på barrikadane mot sidemålet.    

Likevel, om Sture reknar med å sova godt om nettene også under Solberg-regjeringa, bør han stå tidleg opp om morgonen og jobba hardt dei neste fire åra. For det er eit faktum at nynorsken aldri har vore så utsett som ved dette valet. Det språkpolitiske byggverket, med grunnmur heilt tilbake frå 1880-åra, som har sikra jamstelling av dei to skriftmåla våre, kan ikkje lenger takast for gitt. Dei partia som vil endra det, har fått ei historisk høg oppslutnad ved val: 43 prosent til saman.

Ennå er det eit stykke til dei blå-blå får reint fleirtal. Men målfolket bør ikkje kjenna seg altfor trygge på alle dei andre partia heller. Venstre, som historisk sett har vore nynorsken sin sterkaste støttespelar, er framleis forplikta på denne arven. Samstundes er Venstre i ferd med å bli Noregs mest typiske storbyparti, med over 25 prosent av stemmene frå Oslo, Asker og Bærum aleine. Held denne utviklinga fram, er det naivt å tru at det ikkje også vil kunna bana veg for andre språkpolitiske haldningar i partiet.

Og frå den raud-grøne perioden veit me at også i Arbeidarpartiet og SV er det krefter som ikkje synest nynorsk og språkleg jamstelling er så viktig.

Målfolket bør derfor vera realistiske nok til å sjå at det blir ein tøffare kamp å forsvara dei språkpolitiske skansane i åra som kjem. Om dei klarer det enn så lenge, vil det over tid vera fåfengt å støtta seg på lovar og reglar dersom det ikkje er ei brei rørsle av aktive språkbrukarar som byggjer opp under jamstellingskravet. Nynorsken må vera eit levande språk, ikkje ein verneverdig museumsgjenstand. På mange område har dei siste åra vore gode for nynorsk språk og kultur. Men utviklinga på skulemålsfronten er illevarslande, med ein nedgang frå 15 prosent til 12,6 prosent det siste tiåret.

Så det er nok å ta fatt i. Og kanskje kan ein henta inspirasjon frå ei line i regjeringserklæringa: «Den beste strategi for et sterkt og levende norsk språk er den daglige, frivillige bruken av språket.» 

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...