Heim Innspel Kommentar: Språkåret – Barn og språk

Kommentar: Språkåret – Barn og språk

Har du nokon gong tenkt over kor lett dei fleste barn lærer å snakke? Det går som regel lett, og det går som regel fort. Samanlikna med kor mykje arbeid og innsats det gjerne kostar når ein seinare i livet skal lære seg eit nytt språk, går språklæring som ein leik for barn.

 

 

Evolusjonen har finpussa på oss menneske over svært lang tid, og vi har rett og slett blitt programmerte til å kunne lære språk. Ut frå eit moderne dataperspektiv vil ein kunne seie at vi kjem med ferdig installert programvare.

Det er likevel ikkje så enkelt. Språkprogrammet må stimulerast for å fungere. Det er ikkje slik at sjølve språket er medfødd; det er berre evna til å lære språk som er medfødd. Det er òg mogleg at vi har ein grammatisk grunnstruktur i hjernen allereie frå fødselen, som Noam Chomsky kalla universalgrammatikk (UG). Men barn må bli utsette for språk; dei må bli stimulerte for at språket skal kunne vekse.

Det finst døme på barn som av ulike grunnar ikkje har høyrt menneskespråk i løpet av dei første ti – tolv åra, og dei klarte aldri å lære eit språk skikkeleg. Dette viser kor viktig det er å stimulere språkevna for at den skal utvikle seg og fungere. På den andre sida finst det då òg barn som veks opp med mange språk.

Når ein tenkjer på korleis ein som vaksen kanskje studerer språkfag i mange år og får vitnemål og gradar som teikn på høg utdanning og kompetanse, kan ein jo filosofere litt over alle desse barna i verda som meistrar både to og tre og fleire språk utan problem. Eit barn har vanlegvis tidleg ein språkleg kompetanse som overgår det meste av andre ferdigheiter ein skal lære seg i løpet av livet. Det tek mange år før barna lærer å smøre sine eigne brødskiver eller å knyte skolissene. Lenge før dei har lært dette, kan dei allereie bøye ord og lage lange, kompliserte setningar. Er det ikkje fantastisk?

Det viktigaste kjenneteiknet på mennesket som art er kanskje språket. Språkevna blir levert med «pakken»; det er berre å stimulere ho, og ho vil utfalde seg og blomstre. La barna lære språk! – I dette ligg det sjølvsagt også at barn kan lære fleire variantar av eitt språk, dersom dei får sjansen tidleg. Heldigvis tek den nye læreplanen i norsk mykje meir omsyn til dette enn tidlegare læreplanar, slik at vi også i framtida kan glede oss over språkleg mangfald.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...
Vidaregåande skule

Føreslår å fastsetja hovudmål på vidaregåande skular

I forslaget til ny opplæringslov føreslår regjeringa fleire større og mindre endringar til språk på skulane. Departementet føreslår blant anna: å vidareføra at kommunen skal...

Frieriet i Todalen – kva skjer med Vangsgutane no?

Vi har intervjua tekstforfattar Kjartan Helleve om dei siste hendingane rundt teikneseriefigurane Vangsgutane, som kom fram i siste utgåva om dei ved juletider. Faste...