Heim Innspel Kommentar: Språkmonsen

Kommentar: Språkmonsen

Eg var nettopp på ein stor språkkonferanse i Oslo, Møte om norsk språk, også kalla MONS.

 

Konferansen blir arrangert annakvart år og går på omgang mellom universiteta. MONS 15 ved Universitetet i Oslo hadde dermed nesten tretti års historie å vise til. Det var over 120 deltakarar, og det var om lag 90 føredrag fordelte på tre dagar. Det finst mange konferansar om språk, men dette var altså sjølve Møtet om norsk språk.

Då eg las opp nokre av titlane til føredraga på konferansen for nokon som ikkje visste så mykje om språk, skjønte eg at dette var heilt «gresk» for vedkommande. Eg kunne like godt ha vore på ein konferanse om atomfysikk eller indremedisin. Det er mange som har meiningar om språk og ytrar seg i ulike samanhengar og forum, men det finst likevel ein del tema og perspektiv som «folk flest» nok ikkje har tenkt på.

Kunne du t.d. tenkje deg å vere på eit tjue minutts føredrag om verba vere, bli, ha og få eller at-sletting i norsk? Kva med liggje, sitje og stå som lokasjonsverb? «To hovudtypar adledd i NP: Eit grunnleggjande skilje basert på posisjon i høve til kjernen». Kanskje NP står for norske pærer? Det var i alle fall eit anna føredrag som handla om «Tverrspråklig innflytelse i S2-Pærehistorier».

«Prosodisk gruppering og separasjon» kunne kanskje handle om sosiologi, psykologi og samfunnsvitskap, men handla altså òg om munnleg tale og språkvitskap. Eit anna føredrag heitte: «Det er ikkje reanalyse i pseudokoordineringer (unntatt når det er det)». Då er det lettare å skjønne «Hva gjør et ord lett å lære? En analyse av tidlig ordforråd hos norske barn» eller eventuelt «Kort trykksterk vokal i sentralsørlandske dialekter». Kan ein snakke om dette i tjue minutt? Ja, det kan ein, og det er faktisk svært interessant!

Eg sjølv heldt eit føredrag om ordet «strøyming» (bokmål: strømming) som har komme inn i norsk for det engelske «streaming». Eg snakka altså i tjue minutt om eitt ord (eller eigentleg to), og det var knapt med tid. Føredraget mitt kunne godt ha vart i ein halv time eller tre kvarter.

Så, korfor skriv eg om dette? Vel, vi er inne i Språkåret og det handlar om språkleg mangfald og språklege bevisstheit. Det finst også eit stort mangfald i måten å nærme seg språklege fenomen på, og det er forskarane si oppgåve å prøve å forstå språk og språkbruk frå mange ulike perspektiv. Kanskje det kan vere greitt å vite at språkvitskap også finst «der ute», som ein vitskap ved sida av mange andre viktige vitskapar. Og sjølv om ein altså er «ekspert» på sitt eige språk eller si eiga dialekt, finst det altså svært mykje spennande å finne mellom linjene.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...