Heim Innspel Kommentar: Lukta av nynorsk

Kommentar: Lukta av nynorsk

Nynorsk luktar ulikt i ulike medium.

Behovet for å halde seg for nasen ser i alle fall ut til å vere avhengig av kanalen. Slik har det vore lenge. For mange er t.d. skriftleg nynorsk verre å akseptere enn munnleg. Mange riksaviser held som kjent hardnakka på den diskriminerande praksisen med nynorskforbod for journalistane sine, medan NRK, TV2, P4 og andre riksdekkande etermedium utan problem har brukt nynorsktalande medarbeidarar i mange tiår.

Forklaringa på denne skilnaden har ikkje noko med forståing å gjere, men med fordommar. Den som forstår kva nyhendeankera Arill Riise og Ingvild Bryn seier, vil også forstå manuskripta deira. For nokre kan det kanskje vere uvant å byrje å lese nynorsk tekst, men for dei aller fleste med norsk som morsmål og normal lesekunne bør det vere rimeleg lett å forsere det hinderet – viss dei vil.

Dette har til og med Aftenposten oppdaga. Dette var lenge ein riksmålsbastion som hardnakka jåla seg med slikt som «sprog» og «sne» og «efter». Å halde på språklege særdrag er som kjent dyrt (det veit elles nynorskfolk mykje om), og i takt med aukande digitalisering og minkande ressursar til intern særkorrektur har dei innretta seg meir og meir etter NTB-normalar og anna standardbokmål. Men framleis er det sjølvsagt berre bokmål å lese i det redaksjonelle stoffet.
Eller?

Tilbake til poenget om ulik lukt i ulike medium: I aftenposten.no er nynorskforbodet uthola. På skjermen er det stadig nynorske artiklar å sjå. Ikkje berre i kronikkar og kommentarar frå eksterne skribentar, men også heilt standard redaksjonelle saker, utstyrt med nynorsk tittel, bilettekst og det heile. Til dømes denne kultursaka frå desember 2012. Eg har også sett nyhendesaker på nynorsk i aftenposten.no om skiskyttarar og fotballspelarar.

Forklaringa er sjølvsagt avtalar om stoffutveksling med andre aviser. Nokre av desse (Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten) har nynorskskrivande journalistar, og Aftenposten har valt å ikkje spandere tid og ressursar på å omsetje deira saker til bokmål. Desken lar det stå til, og satsar på at lesarane av nettavisa deira toler det. Det gjer dei nok.

Konklusjonen må bli slik: Skriftleg nynorsk luktar meir enn munnleg, men skrift på skjerm luktar mindre enn skrift på papir. Utviklinga går som kjent frå papir til skjerm både i avishusa og mange andre stader, så her er det vi nynorskingar som er på lag med framtida.

 

 

Førre artikkelHar filial i Oslo
Neste artikkelVil ha karakter i sidemål

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

– Éin nynorskmillion er ikkje nok

– Det er avgjerande at Teater Vestland får auka tilskot i ei krevjande tid, men Støre-regjeringa har samla sett ikkje levert godt nok for...

Jublar over nynorskstøtte

Nynorsk bedriftsforum er tildelt 950 000 kroner frå spelemidlane for 2025. Midlane er fordelte av Kultur- og likestillingsdepartementet og skal gå til vidare utvikling...

Trond (39) er tilsett i LNK – skal styrka nynorsk i skulen i Rogaland

Landssamanslutninga av nynorskkommunar har tilsett Trond Salte (39) for å få fart på prosjektet «Meir mål på Jæren». – Det er makelaust gildt! seier Trond...

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....