Heim Innspel Kommentar: Språk som del av den kulturelle grunnmuren

Kommentar: Språk som del av den kulturelle grunnmuren

Eg driv for tida og les Enger-utvalet si utgreiing NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Eg kjenner at eg vert glad når eg ser kor grundig arbeid utvalet har gjort.

 

 

Eg opplever at utvalet har levert vurderingar og refleksjonar knytt til kulturpolitikken si grunngjeving som inspirerande og viktige. Bruken av pengane som dei to kulturløfta har gitt er godt dokumentert. NOU’en er fullspekka med fakta, analyser og interessante refleksjonar. Tilrådingane er konkrete. Språkleg er utgreiinga lett tilgjengeleg. Å lese dette dokumentet gjer meg motivert til fornya innsats – både på grunn av språket, og på grunn av dei tilrådingane som utvalet har komme med.

Ytringskulturen som utvalet har valt å konsentrere sine vurderingar rundt, handlar djupast sett om verdiar som det moderne demokratiet set høgt, slik som retten til og forståinga av å delta, og til å uttrykke seg. Når utvalet endar opp med ei reell bekymring for den kulturelle grunnmuren som er iferd med å forvitre, forstår eg dette også som ei bekymring for ei svekking av desse verdiane.

Dei to kulturløfta har vore viktige og ført mykje godt med seg for norsk kulturliv. No er det trong for nye løft og nye midlar. At den kulturelle grunnmuren; definert som folkebiblioteka, kulturskulane, kyrkja, dei frivillige må prioriterast, er eg varm tilhengar av. Alle er dei del av ein kvardagskultur som vi ofte tek for gitt er der.

Kunst og kultur er eit gode og ein ressurs som er ulikt fordelt blant innbyggjarane. Dei delane av kulturen som utvalet plasserer i den kulturelle grunnmuren utgjer lågterskeltilbod som når langt ut. Dette bør vere element i grunnleggjande kulturtilbod til alle over heile landet. Engerutvalet har vist oss at om vi vil ha denne grunnmuren på plass, må vi ikkje berre ville det. Vi må også gjere noko med det! Staten må prioritere nye økonomiske midlar til grunnmuren. Men korleis veit vi at midlane kjem fram dit dei skal utan øyremerking? Får vi eit lokalt kulturløft gjennom ei generell styrking av overføringane til kommunane? Eg vil gjerne tru det, men eg er usikker. Skal vi innrømme at dette er ei så grunnleggjande viktig satsing at skal vi lukkast med denne, så må midlane øyremerkast? Eller finst det andre måtar å gjere dette på som vi så langt ikkje har tenkt på, eller prøvt ut? Kanskje kan dette også vere starten på å utfordre kvarandre på nye løysingar i samhandlinga mellom stat og kommune?

Og til slutt – Engerutvalet si framheving av ytringskulturen vel eg å sjå på som eit forsvar av ein aktiv norsk språkpolitikk. La språket få sin plass i den kulturelle grunnmuren.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...
Vidaregåande skule

Føreslår å fastsetja hovudmål på vidaregåande skular

I forslaget til ny opplæringslov føreslår regjeringa fleire større og mindre endringar til språk på skulane. Departementet føreslår blant anna: å vidareføra at kommunen skal...

Frieriet i Todalen – kva skjer med Vangsgutane no?

Vi har intervjua tekstforfattar Kjartan Helleve om dei siste hendingane rundt teikneseriefigurane Vangsgutane, som kom fram i siste utgåva om dei ved juletider. Faste...