Heim Innspel Vakne!

Vakne!

LEIAR: Folkerøystingar her til lands har tradisjonelt dreidd seg om territoriale spørsmål, alkohol og målform, med sistnemnde som det heitaste temaet. Mellom 1970 og 2010 handla 44 prosent av folkerøystingane her i landet om skulemålform.

I 2010 var det ni slike folkerøystingar, og fem av dei gjekk i favør av bokmål eller valfritt bokmål, ifølgje SSB. 8000 personar kunne stemme ved desse vala, men berre 3152 av desse møtte faktisk opp og stemde. Det er ei gjennomsnittleg valdeltaking på 39,4 prosent, og dårlegast oppslutning var det i Tinn i Telemark, der 22 prosent stemde ved valet.

Det kan vere mange grunnar til at målform i skulen engasjerer så få i ein skulekrins. Målsak kan rett nok vere ei svært heit potet til tider, men samstundes verkar ikkje sinnet og irritasjonen som ofte blir sidemålet til del, til å vere så sterk og tydleg i små kommunar der dei to målformene har levd side om side i mange år. Somme av folkerøystingane kjem dessutan til etter politisk initiativ, andre er drivne fram av foreldre som ønskjer ei endring for skulen der barna deira går. Nokre kommunar har slike folkerøystingar i samband med kommuneval eller stortingsval, når folk likevel er i valmodus. Andre tek det for seg når det måtte passe. Uansett kva det no kjem av, så ser det ut til å vere eit mishøve mellom talet på folkerøystingar om bokmål/nynorsk og engasjementet i kvar einskild sak.

Til hausten skal det haldast folkerøysting over skulemål i Halsa kommune, slik du kan lese om i LNK-avisa denne gongen. Tilsette i skulane i Halsa skildrar manglande engasjement i bygda. Mållaget på si side vedgår at dette er ei sak som først og fremst engasjerer besteforeldregenerasjonen, ikkje dei som skal ta eit val på vegner av eigne barn.

Ein kan ikkje oppsummera annleis enn at nynorsken i Halsa kommune står svakt berre månader før skulemålsvalet i september. I all kommunikasjon og debatt handlar det om kven som argumenterer best for si sak, og kven som greier å trykkje på dei rette knappane hjå tilhøyrarane. Det står no att å sjå om mållaget i Nordmøre klarar å mønstre til kamp, og om dei stadig fleire innflyttarane med bokmålsbakgrunn let seg overtyde om at nynorsk er best for borna. Uansett kor mange som strøymer til valurnene, så er det til slutt opp til kommunestyra å avgjera målforma. Slik tendensen er i dag, bør det nok strøyme ganske bra til skal dei late seg påverke til å gå inn for nynorsk.

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Nynorsk rettskriving

Færre elevar har nynorsk som hovudmål

No har ein av ni elevar nynorsk som opplæringsmålform. Leiar ved Nynorsksenteret er ikkje overraska, men ser det òg i samanheng. 11,4 prosent av norske...

Nynorskkommunane støttar økonomisk likestilling for Det Norske Teatret

Styret i Nynorskkommunane – LNK stiller seg bak Tett gapet – aksjonen for å auka tilskotet til Det Norske Teatret. Nynorskteateret i hovudstaden manglar 30...
Språkrådet og språkdirektør Åse Wetås meiner den nye læreplanen kan svekkje den samla norskkompetansen til elevane. Foto: Moment Studio/Språkrådet

Undersøking: Nynorsken står svakt i lærarutdanninga

I ei undersøking går det fram at mange lærarstudentar kan fullføre studiet utan å bli vurderte i nynorsk. Over 70.000 elevar her i landet...

BankID også på nynorsk

I 20 år har BankID vore tilgjengeleg på bokmål og engelsk. No er nynorsk eit alternativ for dei som ønskjer det. Nyheita om at BankID...