Feeds - Page 306 of 370

Kunsten å lytta til ungdomen

Innspel

Redaksjonen

-

17.06.2010

KOMMENTAR: Når statsminister Jens Stoltenberg held tale, får han ikkje lov til å bruka verken framadord eller forkortningar. Språket skal vera enkelt og lett tilgjengeleg. Alle skal skjøna kva Jens snakkar om.
Men når ein kommune som til dømes Tysnes skal informere på eigne nettsider om at arealdelen av kommuneplanen skal fornyast (eller rullerast som det heiter på politikarspråket), vert det gjort med følgjande innleiande ord: «Med heimel i plan- og bygningslova §§ 11-12 og 11-13 vedtok Tysnes formannskap i møte den 16. mars d.å. å starta opp arbeid med rullering av arealdelen i kommuneplanen, og å senda framlegg til planprogram på høyring og å leggja det ut til offentleg ettersyn». Til slutt vert det ramsa opp kva tid dei ulike bygdemøtene skal haldast, men det står ingenting om at folk er velkomne til å koma med innspel og ynskje på desse møta.

Fornying av arealplanen i ein kommune handlar om framtida til den komande generasjonen. Kvar kan ein som i dag er 14 år i framtida byggja seg hus, kvar kan han eller ho byggja naust og få seg båtplass, og kvar kan dagens 14-åringar etablera nye arbeidsplassar? Dette er noko som dei unge utan tvil hadde hatt sterke meiningar om, dersom dei berre hadde blitt spurde.

Det handlar om kommunikasjon. Det handlar om å snakka dei unge sitt språk. Det handlar om å nå ut til dei unge der dei er. På Tysnes kommune sine nettsider burde det stått:

Kvar vil du byggja deg hus og naust på Tysnes når du vert vaksen? Kom til bygdemøtet og fortel oss dette. Vi spanderer pizza og brus.

Dersom kommunen hadde vore på Facebook, skulle det sjølvsagt stått det same der, men ei undersøking gjort av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) viser at berre 56 av 430 kommunar brukar Facebook for å koma i kontakt med innbyggjarane. Som Øyvind Solstad i NRKbeta sa under Mot til å meina-konferansen i Stavanger den 6. og 7. mai: «Det er på Facebook folk er, og viss politikarane ikkje vil vera der, veit eg ikkje kva dei vil driva politikk for». På same konferansen fortalde student og medlem i sentralstyret til Norsk Målungdom, Jostein Avdem Fretland om si undersøking av det politiske språket i kommunale sakspapir. Konklusjonen var soleklar: språket er alt for vanskeleg, og kommunane bør koma seg på Facebook og tenkja meir som ei avis for å nå ut til ungdomen.

Når kommunale papir er eit stammespråk for dei spesielt interesserte, er det lokalavisene sin jobb å formidla politikken på ein så enkel måte som mogleg.

Landslaget for lokalaviser (LLA) er ein interesseorganisasjon for 110 lokalaviser. LLA sitt Ung & engasjert-arbeid har som mål å auka valdeltakinga og samfunnsengasjementet til ungdom mellom 15 og 25 år. Eit godt døme på lokalavisene sitt samfunnsengasjement, er historien om avisa OPP som skulle dekkja eit folkemøte om framtida til Oppdal. På møtet oppdaga journalisten at det ikkje hadde møtt fram ein einaste person under 40 år. Avisa oppsøkte då tre lokale skular for å høyre dei unge sine ynskje og meiningar om bygda si framtid. Overskrifta «Slik er de unges drømme-Oppdal» over heile framsida dagen etter, kom med klar tale til politikarane: dei unge stemmene i lokalsamfunnet må bli høyrde. Dersom kommunen ikkje gjer jobben sin, vil lokalavisa gjera det.

Kommunalpolitikk treng ikkje vera eit langt gjesp. Lokalavisene kan som avisa OPP med enkle grep bidra til å gjera lokalpolitikk til gøy lesnad, både for ungdomen og pensjonisten. I Tysnes kommune er bygdemøta avslutta. Utan at ungdomen har blitt lytta til. Men det er framleis ikkje for seint. Hansken er kasta.

Helen Frøyseth er prosjektmedarbeidar i Ung & engasjert, Landslaget for Lokalaviser

Språkkurs i kommunane – kven bør ta rekninga?

Innspel

Redaksjonen

-

17.06.2010

0

Språkkurs i kommunane – kven bør ta rekninga?

Styret i LNK arbeider i desse dagar med ei spesiell og prinsipielt viktig sak: Skal organisasjonen tilby alle medlemene gratis kurs i saksbehandling på nynorsk? Bakgrunnen for saka er at fleire og fleire medlemskommunar opnar for at medarbeidarar med svake norskkunnskapar får høve til å skriva bokmål i intern saksbehandling.

I sist utgåve av LNK-avisa kom det fram at Nord-Fron kommune alt har innført ei slik ordning, og dei siste vekene har også Hjelmeland kommune signalisert at dei kan sjå føre seg noko liknande. Her er det òg store mørketal. I ei undersøking som LNK og Nynorsk kultursentrum gjennomførte i 2006, kom det fram at svært mange kommunar har personar eller faggrupper (t.d. legar) som i praksis har fått fritak frå kommunen sin offisielle språkpolitikk – lenge. Det blir ofte vist til at dei personlege unnataka er gjort av di kandidatane rett og slett ikkje kan språket godt nok til å uttrykkja seg skriftleg, og for å få eit betre rekrutteringspotensiale. Dette vert eit irritasjonsmoment for rådmenn og andre som sit med ansvar for kva kommunen sender frå seg, og som ofte må bruka tid på å retta opp feila.

Dette er ei utvikling som over tid kan truga heile ordninga med målvedtak i kommunane. Slike individuelle eller kollektive dispensasjonar er sjølvsagt minste motstands veg for kommunane og såleis lette å gå inn for. I dei fleste kommunane som har særordningar, er dei oftast stillteiande aksepterte av rådmannen; berre sjeldan vert slike saker drøfta politisk.

LNK må sjølvsagt ha ei medviten haldning til utviklinga. Organisasjonen har i mange år hatt eit tilbod til medlemene om kjøp av nynorskkurset På saklista – som er spesielt lagt til rette for nynorskbrukande saksbehandlarar i kommunar og stat. LNK har gode kurshaldarar og får svært gode tilbakemeldingar på dei kursa som vert haldne. Men sjølv om kursa vert selde til kostpris, er det alt for få kommunar og fylkeskommunar som gjer seg nytte av dei. Dei er for dyre, er eit argument me møter. Ja, det er dyrt å halda kurs, men det er jammen dyrt å halda seg med dårlege sakspapir òg.

Ei meir offensiv line kan derfor vera å tilby medlemene våre gratis språkkurs. Litt avhengig av ambisjonsnivået styret vel å leggja seg på – og responsen frå medlemene –, vil dette verta ei dramatisk omlegging av arbeidsoppgåver og ressursbruk i LNK.

Eitt kurs per medlemskommune kvart år har ein prislapp på 3 millionar, og med dagens økonomi er dette ikkje realistisk for LNK. Men så kan ein spørja seg kven fakturaen eigentleg bør rettast til? Bakgrunnen for at det no ser ut til å vera nødvendig å setja i gang ei storstilt vaksenopplæring i det offentlege Noreg, er at fagansvarlege etatar og politiske styremakter stillteiande har akseptert ei norskopplæring som rett og slett har vore for dårleg – i tiår etter tiår. Det er trass alt eit statleg ansvar at nyutdanna frå universitet og høgskular ofte ikkje beherskar norskfaget godt nok til at dei kan bruka språket sitt i arbeidssamanheng.

Det skal nok meir til enn eit todagars kurs i nynorsk saksbehandling for å kompensera ein lang skulegang med utilfredsstillande norskopplæring. Men det skal kanskje ikkje meir til for å gjera kandidatane til meir medvitne og motiverte språkbrukarar. For to år sidan kom språkmeldinga Mål og meining, der det for første gong vart lagt opp til ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Kanskje denne saka kan vera med på å visa oss korleis dei gode orda kan gjerast om til handling?